Hopp til innhold

Populærmusikk fra Vittula

Teaterversjonen av suksessromanen "Populærmusikk fra Vittula" er vittig og sjarmerende,  med et lite snev av russerevy.

Populærmusikk fra Vittula

Populærmusikk fra Vittula.

Foto: Malin Arnesson

Regissør Johannes Joner og et sterkt skuespillerensemble har ivaretatt både de komiske situasjonene, og detaljer fra boka.

Trond Fausa Aurvåg er helt perfekt i hovedrollen som Matti i teaterversjonen av Mikael Niemis oppvekstroman. Det absurde ved tilværelsen finner dybde i hans naive ansikt, og uhåndterlig lange kropp.

Det er liksom helt greit og naturlig når Aurvågs to meter kropp stabler seg på fars fang og er bare fem år. Så langt tilbake starter minnene fra Vittula – på 60-tallet, da finske muskelmenn legger asfalt i den fattige, men barnefrodige bygda.

Moderniteten kommer

Den asfaltbelagte veien som fra 60-talle brøt Tornedalens geografiske isolasjon, svinger seg bred og lang på et sort/hvitt bilde over hele bakveggen i scenerommet. Senere skal vi se Mattis forknytte venn Niila vandre av gårde på den ut til den store verden.

Scenograf Rebekka Sørensen har laget luftige huskasser som utbrett-arkitektur og der bor Matti og Niila i hvert sitt. Historien om når verden kom til den finsktalende bygda Vittula i Tornedalen helt nord i Sverige er gjenkjennelig i alle verdens utkanter der isolerte bygder åpnes opp gjennom lettkjørte veier og økt velstand.

Radio og rockeplater

Gjennom radioen lærer Niila esperanto og musikken til the Beatles og Elvis rocker den finske mentaliteten. Og like revolusjonerende, på det personlige planet, er det når Matti og Niila oppdager seksualiteten. Her i hvert fall, kjenner vi oss alle igjen. Derfor ler vi godt av anekdotene fra finskætted oppvekst i nordsverige selv om vi er vokst opp i en hovedstad som Oslo.

Men fremfor alt, handler både boken og teaterstykket om den musikalske ungdomsrevolusjonen som også traff gudsforlatte steder som Vittula Tornedalen og Vittula gjennom plater med The Beatles og rock and roll.

Finsk macho

Humoren er naturligvis også preget av finsk macho. Bestefaren til Matti, spilt av Per Egil Aske, frykter for at den finske mannen skal bli knapsu – altså kjerringaktig med alle de moderne maskinene som gjør livet lettere.

Matti og Niila må finne sin identitet som gutter i balansen mellom Mattis moderne far, vennlig fremstilt av Teodor Janson, som under sin fars hånlige blikk, er usikker på hvor knapsu det er for en mann å dekke bordet og Niilas kristne far som slår og slår.

Forfatteren, Mikael Niemi går løs på den tause, barske finnen og myker ham opp i en rørende jakt på manneidentitet i en moderne tilværelse. Han tar ut de lange knivene vi kjenner fra finsk fjernsynsteater, men Matti og Niila må både sloss og drikke brennevin på veien til voksenlivet.

Mattis rockeband

John Brungot er rørende som Mattis venn Niila – gjennomkuet av en læstadiansk far som har satt seg selv I Guds sted og en finsk mor som snakker minst mulig slik at sønnens svensk ikke skal bli forstyrret av hennes finske tale. Når Matti har tjent nok penger på å drepe rotter for en tysk forfatter som har leid seg hus i bygda, får de råd til skikkelige gitarer og opptrer med band.

Og de spilleglade skuespillerne i populærmusikk fra Vittula, Anneke von der Lippe, Christian Skolmen Ida Løken, og Erlend Smalås og  de allerede nevnte, har alle lært seg instrumenter om de ikke kunne noen fra før, og danner et entusiastisk band på scenen.

Vidd og sjarme

Erik Norberg har samlet de beste situasjonene fra romanen i en løs rekkefølge i sin dramatisering, men få av Mikael Niemis frodige metaforer. Populærmusikk fra Vittula er, bittelitt russerevy, og muligens en nyklassiker i sjangeren finsk macho, men først og fremst vittig og spilt med stor sjarme.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober