Hopp til innhold

Politikarar vil ha nye reglar for vinomtale

Fleire politikarar meiner avisene har altfor mykje omtale av vin. No ønsker dei å endre regelverket for å avgrensa vinspaltene i avisene. – Eg er litt overraska og ein smule sjokkert, seier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.

Vin.

VINOMTALE: Senterpartiet og KrF vil ha slutt på reklameliknande vinspaltar i avisene. Det får fleire til å reagere negativt.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Norske aviser bruker reklameverkemiddel når dei omtalar vin og det er med på å undergrave reklameforbodet mot alkohol som er i Noreg, meiner Kjersti Toppe, medlem i helsekomiteen for Senterpartiet.

Kjersti Toppe

ØNSKER ENDRING: Kjersti Toppe, medlem i helsekomiteen for Senterpartiet, ønsker saman med andre politikarar å endre reglane for vinomtale i norske medium.

Foto: Vågenes, Hallgeir / VG

– Det er problematisk og derfor ønsker me å finne eit tydlegare regelverk som kan redusera bruken av slike omtaler, seier Toppe i Politisk kvarter.

Komiteens medlemmar frå Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, stil seg bak at det er naudsynt å endre regelverket. I går vart partia samde i Stortinget om eit vedtaksforslag som vil avgrensa vinspaltene i avisene.

Avgrensar ytringsfridommen

– Alkohol er ein lovleg omsett vare og er dermed ikkje ulovleg å omtale i norske medium, seier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.

Han meiner at forslaget til komiteen om å endre regelverket vil regulera pressen sin fridom, men dette er Toppe ueinig i.

– Eg seier ikkje at me skal innskrenka ytringsfridommen, men at ein går inn og ser på regelverket om det er mogleg å ha eit anna regelverk, seier ho.

Arne Jensen, gen.sekr. i Norsk redaktørforening

KRITISK: Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen reagerer på politikarane sitt vedtaksforslag om å avgrensa vinspaltene i avisene.

Foto: Marit Hverven / NRK

Dette får Jensen til å reagere og han meiner at Toppe snakkar mot seg sjølv. På den eine sida seier ho at det sjølvsagt skal vera fridom for pressen, men på den andre sida så må politikarane sjå på regelverket om det er noko dei kan endre.

– Dermed er ho allereie innpå eit område der politikarane ikkje skal vera, nemleg spørsmålet om å detaljregulera kva frie medium skal skrive om, seier han.

Samanliknar vinomtale med tekstreklame

Det blir for enkelt å seie at dette ikkje omhandlar reklame, seier Toppe som meiner at vinomtala i norsk presse er ein form for tekstreklame.

– Når Kjersti Toppe snakkar om tekstreklame så må ho snakke med betre kunnskap, svarar Jensen.

Sveinung Stensland, medlem i helsekomiteen for Høgre, meiner det er ille at politikarane er villige til å til å gå til slike skritt.

– Denne saka handlar ikkje om avgrensing av alkoholomtale i media, den handlar om avgrensing av medienes frie rolle. Dette er eit åtak på presse- og ytringsfridomen.

Han påpeiker vidare at tekstreklame er betalt. Vinimportørar betalar ikkje for omtala og seier at vinomtale ikkje er reklame etter punkt. 2.6 i Vær Varsam plakaten.

– Det er eit sylskarpt skilje mellom betalt kommunikasjon, altså reklame, og redaksjonell omtale, seier Jensen.

Han legg også til at det er ulovleg å politisk reklame på TV, men at det er snakk om politikk på TV heile tida.

Det vil uansett vera vanskeleg å få gjennom eit slikt vedtak avsluttar Jensen med å seie.

– Eg trur ikkje ein klarar å få det til utan å bryte mot grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettsdomstol. Art 19 om ytringsfridom, seier Jensen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober