Hopp til innhold

Piratene tjente 1,4 milliarder kroner i 2013

Ulovlige strømme-, linke- og nedlastningssider tjente hele 1,4 milliarder kroner i 2013, ifølge en ny undersøkelse. Piratjegerne i Rettighetsalliansen håper å få blokkert verstingsidene innen året er omme.

Fildeling av musikk

Ifølge en undersøkelse fra den amerikanske interesseorganisasjonen Digital Citizens Alliance tjente nettpiratene 1,4 milliarder kroner i fjor. The Pirate Bay er den største torrentsiden i verden.

Foto: Skjermdump

– Det er veldig beklagelig at noen mennesker lager slike piratsider og benytter seg av andres rettigheter, ulovlig, for å tjene penger. Det er noe vi har arbeidet mot veldig lenge, men dessverre er det veldig enkelt å benytte seg av andres åndsverk for å lage disse piratsidene og dermed også tjene ganske store penger, sier talsperson Willy Johansen i Rettighetsalliansen, en interesseorganisasjon for rettighetshavere, til NRK.no.

Johansen sukker tungt når NRKs journalist tar han gjennom rapporten «Good money gone bad», som nettopp ble sluppet av interesseorganisasjonen Digital Citizens Alliance.

Ifølge undersøkelsen tjente ulovlige strømme-, linke- og nedlastningssider 1,4 milliarder kroner i året som gikk. Pengene kommer hovedsakelig fra annonsesalg.

Undersøkelsen hevder disse organisasjonene profitterer opp mot 94 prosent, siden de kun baserer seg på «andres harde arbeid».

Selv små sider tjener 600.000

De 30 største «innholdstyvene» tjener i snitt 26,6 millioner kroner i året. Selv små sider kan tjene 600.000 kroner i året på reklame, heter det i undersøkelsen.

Organisasjonen har regnet seg frem til disse tallene blant annet ved å se på hvor mange brukere de forskjellige piratnettstedene har, og ved hjelp av eksperter vurdere hvor mye de forskjellige annonsene på sidene er verdt. På den måten mener DCA å ha funnet frem til hvor mye penger de forskjellige sidene tjener.

Det kan være verdt å nevne at DCA er en organisasjon som jobber direkte mot piratene. «Good Money Gone Bad», har derfor fått kritikk fra flere hold for å være partisk.

Lei av latter og sjikane

Rettighetsalliansen, med Willy Johansen i spissen, er lei av å bli latterliggjort av Pirate Bay og deres likemenn. Nå vil de hindre nordmenn å ta i bruk nettstedene.

– Det må drastiske midler til verks for å stoppe disse sidene. Hvis vi ser på Pirate Bay, som er verstingen, så har mange land prøvd å stoppe den. Noen land har klart å stoppe den fullstendig. Men når vi henvender oss til menneskene bak Pirate Bay blir vi bare møtt med latter og sjikane, sier Johansen.

Rettighetsalliansen vil derfor gå rettens vei for å sørge for at norske internettleverandører sperrer disse sidene. Og skal man tro Johansen er det nettopp dette internettleverandørene vil.

– Veldig mange av internettilbyderne vil gå rettens vei. Retten kan pålegge dem å blokkere sider. På den måten har internettilbyderne ikke gjort noe galt overfor sine kunder. Så kan man si hva man vil om de burde gjøre det frivillig, forteller han.

Piratpartiet: – Blokkering har ingen effekt

Øystein Middelthun

Nestleder i Piratpartiet, Øystein Middelthun, er skråsikker på at det norske vil folk vil finne frem til Pirate Bay selv om siden blir sperret.

Foto: Creative Commons / Piratpartiet.no

Piratpartiet fnyser av alliansen. Nestleder Øystein Middelthun er ikke det minste redd for følgene av at disse sidene blir sperret, om det noen gang skjer.

– Jeg tror ikke det har noen effekt. I landene som har innført disse sensurmekanismene har de ikke gitt noen effekt. De er svært enkle å omgå, sier Middelthun til NRK.

Flere land i Europa, blant annet Nederland, har prøvd å sperre Pirate Bay.

Men i august kom en nedslående undersøkelse som viste at blokkeringen av Pirate Bay hadde motsatt effekt av det man ønsket. Flere måneder etter at man gjennomførte stenginga har mengden ulovlig nedlastning heller økt.

«Blokkeringen av The Pirate Bay ikke har noen varig påvirkning på den totale mengden nedlastinger fra ulovlige kilder, siden folk bare lærer seg å bruke andre kilder», heter det i rapporten.

For dårlige lovlige alternativer

Middelthun mener problemet ligger hos de lovlige alternativene. Nestlederen mener de ikke er gode nok.

– Det er fullt mulig å lage digitale tjenester som er mye bedre enn torrent- og lenkesider, sier han.

– Dersom det blir enklere å sette opp kommersielle digitale løsninger tror jeg dette vil forsvinne av seg selv.

Johansen er totalt uenig.

– Det er bare tull. I dag kan man finne absolutt alle filmer på nettet, helt lovlig. For en liten penge kan man se filmene i mye bedre kvalitet enn på disse piratsidene, sier talspersonen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober