Hopp til innhold

Ousdal vant over Pasientskadenemnda

Skuespiller Sverre Anker Ousdal vant rettssaken mot Pasientskadenemnda. Han saksøkte nemnda etter at han fikk sterkt redusert syn etter en kreftoperasjon i 2008.

Ousdal 24

Sverre Anker Ousdal fikk leverkreft i i 2008 og ble sterkt synshemmet etter en operasjon.

Foto: Kristine Hovda / NRK

Retten slår fast at Pasientskadenemnda er erstatningsansvarlig for synstapet til Sverre Anker Ousdal. Tirsdag kom dommen i rettssaken som gikk for lukkede dører i Oslo tingrett.

Pasientskadenemnda må betale alle Ousdals saksomkostninger på nærmere 300 000 kroner. Ifølge dommen må nemnda også dekke utgiftene til den rettsoppnevnte sakkyndige som kommer på rundt 44 000 kroner.

– Min klient er veldig fornøyd med resultatet. Han ønsker ikke å kommentere saken i pressen. Han vil vente til dommen er rettskraftig, sier Ousdals advokat Janne Larsen til NRK.

– Dommeren har gått grundig gjennom viktige bevis og gitt Ousdal medhold på alle punkter. Vi håper at staten unnlater å anke dommen slik at min klient kan endelig slå seg til ro med resultatet som tingretten har kommet frem til, sier Larsen.

Pasientskadenemnda har en måned på seg til å avgjøre om de vil anke saken til lagmannsretten eller ikke. Nemndas direktør Rose-Marie Christensen ønsker ikke å kommentere dommen på nåværende tidspunkt.

Foreløpig har vi ingen kommentarer. Vi må vurdere dommen nøye før jeg kan si noe mer. Det er også for tidlig å si noe om vi skal anke dommen, sier Christensen til NRK.

Kritikkverdig journalføring

Ifølge Ousdals advokat Janne Larsen skal skuespilleren ha «rapportert om synstap første gang han våknet etter anestesien, uten at det ble gjort adekvate tiltak for å redde synet.»

Retten skriver i dommen at «det var kritikkverdig at det ikke ble journalført at Ousdal meddelte at han hadde merkbart nedsatt syn da han første gang våknet opp fra narkosen 12.08.08, og at det først ble iverksatt undersøkelser og tilkalling av øyelege ca. 18 timer senere.»

Retten påpeker derimot at den manglende journalføringen neppe var av avgjørende betydning.

En tidligere diagnose og behandling ville sannsynligvis ikke ha forhindret eller begrenset synsskaden, ettersom den mest sannsynlig oppsto allerede under operasjonen, står det i dommen fra Oslo tingrett.

Mistet synet etter operasjon

I 2008 ble Sverre Anker Ousdal rammet av leverkreft. Kreften har han vunnet over, men en kreftoperasjonen etterlot ham nesten blind.

Ifølge legene fikk synsnerven fikk for lite oksygen under kreftoperasjonen, noe som førte til sterkt nedsatt syn. Han kan ikke lenger lese, se på TV eller kjøre bil.

Den kjente skuespilleren mener Rikshospitalet har skylden for synstapet, og saksøkte derfor Pasientskadenemnda.

Lørdag niende november går Sverre Anker Ousdal (69) på scenen for siste gang, som den mektige Kong Lear av William Shakespeare. Avslutningen blir ikke som han hadde tenkt seg. For fem år siden mistet han synet.

I NRKs radiodokumentar «Kong Sverre – et portrett av Sverre Anker Ousdal» forteller skuespilleren at enkelte ting aldri vil bli det samme etter synstapet.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)