Hopp til innhold

Operaen ikke for funksjonshemmede

Det er for mørkt til å gå på do, lett å falle i trappen. Og det er vanskelig å finne handikapinngangen. Operaen i Bjørvika er for dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede.

Populær opera
Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Det mener både Norges Handikapforbund og Norsk blindeforbund.

- Jeg ser jo litt. Når jeg står her foran inngangen på toalettet er det som om jeg er på vei inn i svarte natta, sier Sverre Fuglerund fra Norges blindeforbund. Han er sterkt synshemmet og bruker hvit stokk.

Problemer for synshemmede

Vi er på vei inn på herretoalettet i Den norske opera i Bjørvika. Tak, vegger og gulv har en så mørk farge at synshemmede har problemer med å bruke toalettene. Dette er bare én av utfordringene fungsjonshemmede møter når de besøker operaen sier han.

- En kar fortalte at han hadde gått gjennom her og krasja med fem forskjellige personer. Han kunne ikke si unskyld på mange nok språk til å komme seg ut av situasjonen uten at det blir ubehagelig, sier Fuglerund.

Blindeforbundet mener dørene inn til salene i operaen går i ett med veggene slik at synhemmede ikke ser dem. De mener at trappen opp til galleriet ikke er godt nok merket og derfor lett å falle i. Handikapinngangen er vanskelig å finne og ofte er døren låst.

- Operataket bør slipes ned

De mener også at alle de små kantene på operataket bør slipes ned for å hindre flere fallulykker hos folk som ferdes på taket.

Operaen har i alt 36 plasser for rullestolbrukere, men kun 6-12 plasser er til en hver tid klare for bruk. Det betyr at om du ønsker å sitte et annet sted en på rad fire på parketten må operaen flytte seter og du må si fra noen dager i forveien.

Avhengig av personalet

- Ideelt sett skulle vi sett at det var flere steder å velge mellom, sier Henrik Mæland, som er leder av Norges Handikapforbund, Oslo. Og rullestolbruker.

- Det er lagt opp til at man i høy grad er avhengig av hjelp fra personalet. Noen har prioritert ned universell utforming til fordel for andre hensyn de synes er viktigere, sier Mæland.

Tar kritikken på alvor

- Dette er kritikk vi tar på alvor. Vi har som målsetning å gjøre våre bygg mer tilgjengelige, sier Håkon Harr, eiendomsforvalter i Statsbygg, som eier Operahuset.

Han sier at mye av kritikken som kommer frem nå er ting som allerede har vært oppe til drøfting med forbundene i byggefasen.

- Men hvorfor har dere da ikke gjort noe med dette tidligere?

- Dette er et arkitektonisk konsept, som har vunnet en arkitektkonkurranse. Det er arkitekten som har tegnet det slik. At taket er som det er, det er vi nesten nødt til å leve med, sier han.

Prioriterer det estetiske

Loven om universell utforming sier at byggverk og uteområde skal være slik at alle skal kunne bruke den på en likestilt måte, så langt det er mulig. Uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Denne loven hadde ikke tredd i kraft da operaen ble bygd. Blindeforbundet mener likevel operaen burde valgt universelle løsninger.

- Vi har påpekt alt dette iløpet av byggeprossessen. Vi nådde frem på noen områder, på andre ble vi ikke hørt, sier Sverre Fuglerund.

- Men, det er også andre hensyn som da ikke minst det arkitektoniske, det visuelle og estetiske, i tillegg til det økonomiske og det praktiske som har gjort slik at det har blitt som det har blitt, sier Håkon Harr fra Stasbygg.

- Hadde vi foretatt en kartlegging av operaen med hensyn til universellutforming, hadde det sikkert avstedkommet prosjekter for å bedre tilgjengeligheten, sier Harr.

- Fryktelig trangt

Mens Statsbygg venter på resultatene av sin utredning er det svært vanskelig for en rullestolbruker å få kjøpt seg en souvernir i operabutikken.

- Det er så vidt det er mulig å komme mellom radene her og det er fare for å velte ned stativer og det som er her, fordi det er fryktelig trangt, sier Henrik Mæland til NRK Kulturnytt.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober