– Vi går nå til EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA med et forslag om nullsats på moms på all brukerbetaling av nyheter og aktualitetsstoff, uavhengig av hvor de publiseres, sier Widvey til VG.
Papiraviser har vært fritatt for moms siden 1970, men når mediene publiserer nyheter på nett, må de kreve inn 25 prosent moms av brukerbetalingen.
Fritaket gjør at staten taper momsinntekter tilsvarende 1,5 milliarder kroner i året. Mediene har argumentert med at staten ikke vil tape ytterligere momsinntekter dersom også digitalt salg av nyheter blir momsfritt, fordi avisenes opplag faller i takt med økt nettbruk av nyheter.
– Tøff konkurranse
– Mediene står midt oppe i tøff konkurranse fra utlandet, og regjeringen ønsker å hjelpe dem i denne omstillingen. Nå legger vi til rette for at nullmoms blir hovedregelen for all nyhetsformidling, uavhengig av hvordan nyhetene publiseres – på nett, TV eller radio, sier kulturministeren.
Ansvarlig redaktør Torry Pedersen i VG sier til sin egen avis dette er en svært god nyhet for norsk journalistikk.
– Dette legger godt til rette for journalistikken, uten hensyn til hvordan nyhetene publiseres. Det er en avgjørende endring i avgiftssystemet i en tid med store endringer i medielandskapet, sier han.
Vil oppheve medieeierskapslov
Under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen onsdag vil Widvey også fortelle at hun vil sende en opphevelse av medieeierskapsloven ut på høring, og trolig vil Stortinget vedta endringen alt i høst. Spørsmål knyttet til fusjoner i mediebransjen skal heretter bare reguleres av konkurranseloven, skriver Dagens Næringsliv.
– Dette er noe bransjen har etterspurt. Ved fusjoner og oppkjøp er det i dag slik at man både må forholde seg til konkurransetilsynet, men også til medieeierskapsloven og medietilsynet. Dette er dobbelt opp, og det er unødvendig byråkrati, sier Widvey.
Endre konkurranseloven
Samtidig vil næringsminister Monica Mæland (H) endre konkurranseloven til å ta hensyn til mangfold i mediene.
– Det vil føre til at vi får ett regelverk og én saksbehandling. Det blir en forenkling, og det blir mindre tidkrevende. Medietilsynet skal fortsatt være rådgivende. Konkurransetilsynet vil forholde seg til Medietilsynet og få råd, men det er konkurranseloven som avgjør. Det gjør det enklere, da har vi ett regelverk og én prosedyre, sier Mæland.
Dagens medieeierskapslov har klare grenser for hvor mye et selskap kan eie av norske medier. Grensen går på 33 prosent av det nasjonale avisopplaget, 33 prosent av seerandelene på TV eller 33 prosent av lytterne på radio. Ingen eier kan heller eie mer enn 60 prosent av avisopplaget i noen av de definerte medieregionene.