Hopp til innhold

Nordisk Råds filmpris til Sverige

For andre år på rad gikk Nordisk Råds filmpris til Sverige. I år var det filmen «Play» som fikk den prestisjefylte prisen.

PLAY (regi: Ruben Ostlund, 2011)

Play handler om en liten gruppe invandrergutter som gjennom intrikate rollespill og retorikk klarer å rane jevnaldrende i Gøteborg. Filmen er basert på sanne hendelser.

Foto: Marius Dybwad Brandrud / Arthaus

Nordisk Råds Filmpris 2012 går til den svenske filmen «Play». Vinneren av filmprisen ble offentliggjort i Operaen tirsdag.

«En av de mest originale filmskaperne»

«Play» er skrevet og regissert av Ruben Östlund og prisen på 350 000 danske kroner deler han med produsent Erik Hemmendorff.

«Regissør Ruben Östlund bekrefter nok en gang sin posisjon som en av de mest originale nordiske filmskaperne i dag. Gjennom sine artistiske prosjekt dissekerer og analyserer han menneskelig atferd. Ruben Östlund presenterer tankevekkende innsikt inn i sosiale roller og rollespill. Den stilistiske bildebruken, nådeløse tempoet i historien og de fantastiske prestasjonene til de ikke-profesjonelle skuespillerne, gjør «Play» til et magevrengende drama - som får oss til å reflektere over viktige temaer i moderne, vestlige samfunn.»

  • SE intervju med Robert Östlund i Filmbonanza her

Dette var dommen fra en felles nordisk jury. Hvert nordisk land var representert i juryen med ett medlem.

Se traileren til «Play». Artikkelen fortsetter under videoen

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I 2012 besto den av programansvarlig Silje Riise Næss fra Norge, journalist Per Juul Carlsen fra Danmark, kommunikasjonssjef Outi Heiskanen fra Finland, direktør Sif Gunnarsdóttir fra Island og filmkritiker Fredrik Sahlin fra Sverige.

"Play"

Regissør Ruben Östlund.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

«Play» har også tidligere vunnet en rekke priser. Filmen vant blant annet for beste film på «2 in 1»-filmfestivalen i Moskva, beste regissør under en festival i Tokyo og for beste regissør og beste fotografi ved Guldbagge-utdelingen i Sverige.

«Kompani Orheim» Norges kandidat

Nordisk råds filmpris gis til en film som utmerker seg ved sin høye kunstneriske kvalitet og sterke forankring i den nordiske kulturen. Målet med prisen er å styrke det nordiske kulturfellesskapet og utvikle Norden som et kulturelt hjemmemarked.

I år ble prisen delt ut for niende gang, og «Kompani Orheim» var Norges kandidat.

Video Kompani Orheim

Kompani Orheim

Filmen hadde mulighet bli den første norske filmen som vant den prestisjefylte filmprisen, men nådde dessverre ikke helt opp.

I stedet var det svenske «Play» som gikk helt til topps, året etter at en annen svensk film, «Skyggesiden», fikk prisen.

Én film fra hvert av de nordiske landene var nominert.

De øvrige nominerte var «En kongelig affære» fra Danmark, «Kovasikajuttu» (engelsk tittel: The punk syndrome) fra Finland og «Á annan veg» fra Island.

«Kompani Orheim» ble kåret til «beste nordiske film» under filmfestivalen i Göteborg, og under årets Amanda-utdeling fikk Kristoffer Joner prisen for beste mannlige skuespiller, mens Cecilie Mosli fikk prisen for beste kvinnelige birolle.

Kompani Orheim

«Kompani Orheim» vant prisen for «beste nordiske film» under filmfestivalen i Göteborg tidligere i år. Her tar regissør Arild Andresen og produsentene Yngve Sæther og Sigve Endresen imot prisen.

Foto: ADAM IHSE / NTB scanpix

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)