Hopp til innhold

Nasjonalmuseet får velge og vrake fra Stein Erik Hagens private kunstsamling

Stein Erik Hagen har brukt flere hundre millioner kroner på å bygge opp en av landets største private kunstsamlinger. Nå gir han Nasjonalmuseet fri tilgang på de rundt 2000 verkene.

Investor og kunstsamler Stein Erik Hagen lar Nasjonalmuseet velge og vrake fra hans private samling på rundt 2000 verker.

FRI TILGANG: Stein Erik Hagen (t.h.) gjør sin omfattende private kunstsamling tilgjengelig for Nasjonalmuseet. Direktør Audun Eckhoff (t.v.) sier avtalen kan gjøre Nasjonalmuseet til et museum i verdensklasse.

– Det har etter hvert blitt en stor samling, og mange har spurt hva som skal skje med den, uten at jeg har hatt et klart svar på det. Derfor er det veldig hyggelig å ha fått til dette samarbeidet, sier Stein Erik Hagen.

Investoren og milliardæren går gjennom galleriene på Nasjonalmuseet i Oslo. Neste år skal museet huse en egen utstilling av verker fra forretningsmannens private samling. Og mer skal det bli i årene som kommer.

Stiller samlingen til disposisjon

En ny avtale mellom Nasjonalmuseet og Hagen gir museet mulighet til å velge og vrake i den private samlingen Hagen har bygget opp gjennom nærmere 40 år.

Brorparten av samlingen tilhører formelt Hagens investeringsselskap Canica, mens deler eies av Hagen og barna hans.

– Jeg legger meg ikke opp i hvilke bilder de vil stille ut, jeg stiller samlingen til disposisjon, så får de plukke og velge basert på det de synes måtte passe, sier Hagen til NRK.

Museumsdirektør Audun Eckhoff er spesielt glad for å kunne supplere museets egen samling med verker av norske modernistiske kunstnere fra første halvdel av 1900-tallet.

– Det viktige nå er at vi får plassert Canica-samlingen der den på mange måter hører hjemme, nemlig i den norske nasjonale samlingens kontekst, at den får vist seg frem sammen med våre bilder, sier Eckhoff, som berømmer Hagens innsats for å ha bygget opp en stor og betydningsfull samling av norsk og skandinavisk kunst.

«Falbo II» / «Matros om bord»
Foto: Øystein Thorvaldsen / Canica

Museum i verdensklasse

Eckhoff mener avtalen virkelig vil komme til sin rett når Nasjonalmuseets nye lokaler etter planen står klare i 2020.

– Det nye museet på Vestbanetomta blir nesten dobbelt så stort som de museene vi har fra før. Med samlingen får vi et tilskudd som bidrar til å gjøre dette til et museum i verdensklasse, sier Eckhoff.

Hvis Nasjonalmuseet ikke lenger vil stille ut et verk, kan andre få tilbud om langsiktige låneavtaler.

– Når vi har lånt ut malerier tidligere, har vi sagt at de kan ha dem så lenge de henger på veggene, men hvis de går på lager, forbeholder vi oss retten til å låne dem til andre museer. Jeg synes det er viktig at disse bildene ikke støver ned på et lager, men kommer allmennheten til syne, forteller Hagen.

– Det er en viss prestisje i det for deg også?

– Det er alltid prestisje i å ha klart å samle bilder som er så interessante at store museer ønsker å låne dem og vise dem fram. Det er selvfølgelig veldig hyggelig.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober