Musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik har forsket på musikken til Marit Larsen og Marion Ravn i tre år, og hvordan de har formet sine personligheter i offentligheten.
– Musikk er kunst, ikke fakta
– Marit Larsen er en av flere norske kvinnelige artister som bruker ord som «ekte» og «ærlig» for å beskrive seg selv, og de vil framstå som ekte og ærlige. Men det er ikke sånn de framstår for meg, sier han til NRK.
Marit Larsen ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK, men andre artister reagerer på det som har kommet frem.
En av dem er Samsaya. Hun har vært i norsk og internasjonal musikkbransje i årevis og låten hennes «Dodge it» er blitt brukt i den Oscar-nominerte og Golden Globe-vinnende filmen «The Wrestler».
– Jeg har aldri tenkt at Marit Larsen eller Marion Ravn er uekte. Musikk er så mye mer, det formidler illusjoner, fantasi og følelser som ikke alltid har noe med virkeligheten å gjøre. Musikk er kunst, ikke fakta, sier hun.
Hun mener det blir helt feil å knytte slike funn til kun musikkbransjen og svarer følgende på spørsmål om hvor vanskelig det er å beholde sin egen personlighet i musikkbransjen.
– Gjelder ikke det over alt i livet, da? At vi har ulike roller? Sliter du med å finne din rolle generelt i livet, så vil du jo også gjøre det i musikkbransjen.
- LES:
Hun sier at som musiker er det viktigste å formidle, og måten det gjøres på ikke bør havne i kategorien «uekte».
– Hvordan man formidler er jo helt individuelt og bra musikk handler vel ikke alltid om virkeligheten? spør hun.
– Meningsløst
En av artistene som rister på hodet over at Marit Larsen og Hanne Sørvaag får stempel som uekte, er Pål Moddi Knutsen.
– Når man skal ha et ansikt utad, så kan man ikke dra fram alt man er, har gjort, eller vil gjøre på en gang. Å si at Marit Larsen ikke er ekte blir fullstendig meningsløst, sier han til NRK.
Artisten fra Senja mener at forskeren heller burde se på om artistene klarer å formidle det budskapet de ønsker å komme med.
– Som artist har man et budskap man skal ha fram. Da er man ikke en person utad, men man har en rolle eller en profil som man ønsker å trekke fram. Du kan ikke være «deg selv» når du skal gjøre musikkvideo, synge eller gi intervjuer. I så fall kunne man ikke kommunisert noe som helst, sier han.
Da NRKs Lydverket hadde sitt første intervju med Moddi, satt han i strikkagenseren i fjæra hjemme på Senja og fortalte om kjærligheten til havet.
–Var du ikke litt deg selv da?
– Jeg var det jeg ønsker å presentere, og det jeg synes er viktig og riktig. Kanskje snakker vi som artister om hvem vi har lyst til å være framfor hvem vi er, sier han.
– Jeg kunne kanskje ha fortalt om fordøyelsesproblemer eller søvnvansker, men hvor interessant er det?, legger han til.
– Overrasket over at jeg bruker sko
Selv blir han overrasket over hvor mange som tror at den offentlige Moddi er identisk med hvordan han er privat.
– Senest i går var det en som sa til meg at han var overrasket over at jeg hadde sko på beina, sier den ofte barføtte artisten.
– Har du vært deg selv under dette intervjuet?
– Haha! Nei, nå uttalte jeg meg mest som kommunikasjonsrådgiver Knutsen. Det blir femti kroner, takk!
– Musikken må være det viktigste
Også på sosiale medier har det vært oppstyr rundt doktoravhandlingen, som legges frem på Universitetet i Oslo onsdag.
Inger Merete Hobbelstad, journalist og kritiker i Dagbladet skriver følgende på Twitter:
Jonas Sætre i Bergens Tidende spør følgende:
Mens riksraljør Egon Holstad i avisa Nordlys twitrer dette :
Musikksjef i P3, Mats Borch Bugge, mener musikken er og bør alltid være det viktigste.
Uten å ha lest selve avhandlingen, tenkte han umiddelbart at forskeren burde se en dokumentar om Kate Bush eller David Bowie.
– I hvilken grad har han rett?
– Han har rett i den forstand at man gjennom et knippe levende bilder eller tekster ikke blir fullt og helt kjent med et menneske. Men han glemmer at alle mennesker har et iboende behov for og et ønske om iscenesettelse. Vi mennesker opererer i et samspill mellom fornuft og følelser, mellom det irrasjonelle og det rasjonelle. Han reiser med sin avhandling et viktig filosofisk spørsmål, som mange – fra Cicero til Derrida – har forsøkt å finne svaret på. De binære opposisjonene ekte/uekte (falsk).
– Hvor vanskelig tror det er å beholde personligheten sin i en tøff musikkbransje?
– Musikk er ofte tett knyttet til et image, som i sum vil gi et totalinntrykk av artisten(e). I noen tilfeller vil særlig yngre artister, eller upopulære eldre artister underlegge seg strenge regimer. Jeg tror det vanskeligste for nyere artister er reisen fra privat til offentlig. I denne – la oss kalle det liminalfasen – vil mange trolig oppleve at de mister seg selv i noen grad.
– Ut på den andre siden kommer et mer sammensatt menneske, men som fremdeles har ekthet ved seg. Se på Susanne Sundfør, for eksempel. Hun har nå et image som bryter veldig med det hun hadde i 2007, men oppleves likefullt «ekte» hele veien.
– Hvor stor del av jobben med å forme en artist er det å bygge et image?
– Musikken er og bør alltid være viktigst. Dernest er det bra å ha et tydelig image, eller i hvert fall et image folk legger merke til. For en artist som Lady Gaga, eller for den saks skyld Robyn, har image vært en viktig del av jobben.
– Hvor mye styrer artisten selv i forhold til plateselskapene?
– I en perfekt verden er det artistene selv som styrer dette. Men selvsagt har plateselskaper og kanskje enda mer management mye å si for mange artister. Min opplevelse er at de aller yngste artistene sjelden yter nevneverdig motstand, og kan dermed bli stående i spagat mellom sitt egentlige jeg og sitt image.
Ålvik vil ikke kommentere nå
NRK har vært i kontakt med musikkviter Jon Mikkel Broch Ålvik og gjort han oppmerksom på kritikken mot hans avhandling.
Han ønsker ikke noen ytterligere kommentarer nå, men har tidligere uttalt følgende til NRK:
– Populærmusikk er alltid en upålitelig kilde til hva som er et ekte menneske. Vi kan ikke slutte utfra lyden og bildene vedkommende velger ut hvordan han eller hun egentlig er.