Det er stor forskjell på jenter og gutters bruk av sosiale medier og spill. 13 år gamle gutter og jenter oppfører seg veldig ulikt på nettet, viser en rapport fra Statens Medieråd i Sverige.
Der jenter dominerer i sosiale medier, vil gutter helst spille spill, skriver SVT. En annen stor forskjell er bildespråket og hvordan man velger å portrettere seg selv på nettet.
- LES OGSÅ:
«Duckface» og «Stoneface»
I studiet med det illustrerende navnet «Duckface/Stoneface» har man i all hovedsak sammenfattet fire funn:
For det første gjør jenter og gutter i 13-årsalderen hva de kan for ikke å være på de samme arenaer online. Jenter følger gjerne motebloggere mens gutter er å finne på spillsider.
– Det er tydelig at man søker seg til spill og sosiale medier for å skape en kjønnsidentitet, sier Michael Forsman, medieforsker ved Södertörns høyskole til SVT.
Studiet beskriver såkalte «selfies» og typiske poseringer som for mange har blitt et slags idealbilde for jenter og gutter på nett. Å lage trutmunn og flørte med kameraet i et såkalt «duckface» oppfattes som jentete, mens guttenes ideal, «stoneface» går ut på å fremstå som uberørt, men bestemt.
– Det finnes en sterk bevissthet rundt hvilke billedkonvensjoner som er kjønnskodede som guttete og jentete både hos 10-åringer og hos 13-åringer, selv om den er mest utviklet hos sistnevnte. I denne alderen fremstår det som veldig viktig å opprettholde kjønn, særlig på internett, konstaterer Forsman.
Kjønnsforskjellene forsterkes
Ifølge studien forsterkes kjønnsforskjellene på nettet, selv om jenter og gutter har mye med hverandre å gjøre utenfor internett, fremfor alt på skolen.
– Det har med de rådende kjønnsmaktsordningene å gjøre. Unge jenter begynner for eksempel med å korrigere sitt eget ytre på bilder fordi de opplever at de savner noe. Det er ikke like vanlig blant gutter, sier Forsman til SVT.
Lin Prøitz er forsker ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo. Hun sier til NRK.no at de som er unge i dag har vokst opp i en kultur der responsen på utseendet har vært sterkere enn noensinne.
– Den generasjonen som driver med dette er den første generasjonen som vokser opp i en digital kultur. De har full tilgang, men ikke nødvendigvis den komplekse forståelsen av landskapet de beveger seg i. De har heller ikke rollemodeller som kan fortelle dem hva de skal tenke, sier Prøitz til NRK.no.
– Vi trenger mer mangfold
De digitale feltene der dagens ungdommer beveger seg er stort sett fritt for voksne med erfaringer de kan overføre til de unge.
– Det mangler et refleksjonsnivå man ofte får på andre felt. Dette er den første generasjonen som ikke har det, sier hun.
Prøitz presiserer at hun ikke selv har lest studien, men at funnene sammenfaller med hennes forskning.
– Er vi tjent med en slik utvikling?
– Nei, men samtidig som vi ser mer og mer stereotyp oppførsel på nettet, ser vi også mer mangfold. Det vi trenger for å gjøre noe med denne utviklingen er å jobbe systematisk på politisk nivå med å stimulere til flere alternative fortellinger, for eksempel i barnelitteraturen, sier Priøtz.
– Om vi får til alternative rollefigurer i film og litteratur, kan det på sikt bidra til at vi får fram personer som ikke er helt stereotype, sier hun.
Studiet bygger på et omfattende intervjumateriale samt flere workshops gjort blant elevene i fjerde og sjuende klasse på fire skoler i Stockholm. Det er det første studiet i sitt slag. Du kan lese rapporten i sin helhet her.