– Hvor mye gulrotsaft kan man putte inn i en så gammel kropp?

Det meste handler om musikken og hans 50 år som frontfigur og vokalist i The Rolling Stones – et av de mest innflytelsesrike og populære bandene innen rocken.

Men noe av grunnen til at Jagger har en status i musikkverdenen som få andre kan matche, er at han har menneskehetens mest distinkte munnparti og en sceneframferd som få kopierer. I tillegg har hans veldokumenterte appetitt på kvinner egenhendig holdt flere sladreblader og britiske tabloider i live. I dag fyller Rolling Stones-vokalisten 70 år.

Og ingenting tyder på at verken han eller bandet har tenkt å kaste inn årene og nyte sitt otium. Bare i år har de spilt godt over 20 konserter under deres pågående turné «50 & counting…». Og det ryktes at turneen bringer bandet til Telenor Arena i løpet av året.

Det «farlige» bandet

Det britiske bandet ble dannet i 1962, og slo igjennom i 1964, like etter The Beatles. Bandet fikk et mer «farlig» image enn The Beatles, og var vesentlig mer amerikansk og bluesinspirert i den musikalske stilen. Blant annet var Stones mer knyttet til ulovlige narkotiske stoffer, og både Jagger og Richards ble i 1967 dømt til lange fengselsstraffer for besittelse, men begge slapp å sone etter å ha anket.

Bandets storhetstid regnes for å være i årene 1968-1972, da deres mest kjente singler og plater ble utgitt. Senere hadde Jagger et ønske om å bevege Stones over i en mer popaktig retning, men møtte motstand hos gitarist Keith Richards.

Konsekvensen ble at Jagger valgte å kjøre en solokarriere parallelt med Stones. Han solodebuterte i 1985, og fikk mye drahjelp fra nyoppstartede MTV, som ga god boltreplass for Jaggers påkostede videoer. Men solokarrieren førte til sur stemning mellom Jagger og Richards, og de neste årene snakket de kun til hverandre gjennom pressen i form av syrlige stikk.

De har vært jevnlig i tottene på hverandre, senest da Richards angrep Jagger i selvbiografien «Life» fra 2010. Men i dag er de relativt vel forlikte, og en av grunnene til at bandet nå i det hele tatt kan turnere sammen i disse dager, er at Richards skal ha beklaget sine hentydninger om Jaggers penisstørrelse i boka, skriver New Musical Express.

• Les også: Rolling Stones feirer jubilieum
• Les også: Richards: – Jeg angrer på det jeg sa
• Les også: Mick Jagger vil ha jubileum – uten Richards

Undervurdert tekstforfatter

Men selv om Jagger til tider opplever morsomheter på sin bekostning, mener WE-vokalist og NRK Lydverkets levende rock-oppslagsverk Thomas Felberg at Jagger er en fryktelig undervurdert tekstforfatter.

– Tekstene er til tider helt spot on når han snakker om sin samtid. Tekstene kler musikken og 60-70-tallet utrolig godt, særlig på låter som «Sympathy For The Devil», «Brown Sugar» og «Jumpin’ Jack Flash». Og selv om Jagger aldri ville ha vunnet VM i sang, så har han funnet et uttrykk og en bluesstemme som passer bra inn i musikken. Han klarer å leve seg inn i musikken og være inderlig og ekte, selv om han i bunn og grunn er en hvit mann som prøver å være svart, uten å lykkes helt, sier han.

Felberg sier at Jagger har påvirket og inspirert så godt som hver eneste rockvokalist siden seint 60-tall, og da spesielt Iggy Pop, David Johansen og Steven Tyler.

– Han er den første hvite artisten som rørte på seg på scenen for et stort publikum, og han har hentet mye fra James Brown. Alle outrerte frontmenn har hentet noe fra Jagger, sier Felberg, og beskriver sceneshowet til Jagger som «noe folk ler av, men samtidig synes er tøft».

Jagger «på gauler'n»

Felberg anser seg selv for å være en stor fan av Stones, til tross for at han mener at bandet er temmelig ujevnt i sine prestasjoner.

– Særlig kommer dette til uttrykk på scenen når Jagger har en dårlig dag på jobben. Da bare springer han rundt som en halvveis klovn og gauler ut korte utrop. Men når han er på hugget – da er han farlig på scenen, og da rister det i både baller og pupp, sier Felberg.

– Det spesielle med bandet er at det sjøl etter 50 år varierer så voldsomt fra det ene sekundet til det neste. I det ene øyeblikket kan de være knivskarpe og spille den ondeste versjonen av «Sympathy For The Devil», før Jagger i neste øyeblikk plutselig er «på gauler’n», og bandet bare er et jovialt stadionband, og folk bare lurer på hva som egentlig skjedde nå, utdyper han.

– Hvordan ville Mick Jagger ha reagert om han i 1965 hadde visst at han ville fortsette å turnere som 70-åring? Med stolthet eller kvalme?

– Han ville ha vært stolt. Han er jo en tidligere engelsk BI-student og bevisst businessmann, så han ville nok vært fornøyd med å vite at han kunne tjent penger på Rolling Stones så lenge.

– Ville ha ledd hånlig

Rockjournalist Finn Tokvam, som ukentlig lirer av seg nerdete rock-kuriosa sammen med sin makker Bård Ose i radioprogrammet P.I.L.S. på NRK P1, er uenig med Felberg:

– Jagger ville ha ledd hånlig. De har blitt det de gjorde opprør mot. Jagger er i dag en velstående, aldrende mann, og er langt vekk fra der de startet opp, sier Tokvam.

Men Tokvam er enig i at energien til Jagger kler bluesrocken som hånd i hanske.

– Han er på ingen måte den beste rockvokalisten som finnes, men mannen har en fantastisk utstråling. Det er hans attityde, suverene positur og spyttende vokal som har brakt ham til toppen av rock, sier Tokvam.

– Hvorfor er Jagger viktig i musikkhistorien?

– På den tida de slo igjennom, prøvde alle andre å kopiere The Beatles. Stones valgte bevisst å være en motsats, og skjermet seg ikke fra skandaler, men gikk lengre og provoserte mer. De har kjørt en mye mer sexy og utfordrende stil, og mens Beatles sang «I Want To Hold Your Hand», sang Stones «Let’s Spend The Night Together».

– Jeg ville ha skyndet meg

– Men de har ikke den samme kreden i rockhistorien?

– Nei, men Beatles er jo den perfekte historien. De ga ut noen legendariske album før de takket for seg. De ble ikke besudla på 1980-tallet, slik som Stones ble, da de ikke klarte å holde stien sin like ren. Dessuten er bluessjangeren, som de opererer i, litt mer utskjelt, sier Tokvam.

På spørsmål om hvorvidt Jagger også holder konserter som 80-åring, sier Tokvam:

– Jeg er usikker på hvor mye gulrotsaft det er mulig å presse inn i en så gammel kropp, sier Tokvam, med henvisning til Jaggers mye omtalte sunnhetsregime.

– Men han og bandet kan ikke noe annet, og så lenge det finnes pengesterke folk som vil se dem live, så kan de holde på. Men jeg ville nok ha skyndet meg dersom jeg hadde som ambisjon å se Rolling Stones live i løpet av livet mitt. Det var stusslig å se Jerry Lee Lewis i Oslo Konserthus (2007), da han nesten ikke klarte å stavre seg bort til pianokrakken.