Hopp til innhold

Gjev ut Mein Kampf i Danmark

Eit dansk forlag gjev ut Mein Kampf på nytt 70 år etter at Adolf Hitler døde: – Kan kome til å trykke boka her også, seier norsk forleggar.

Mein Kampf

JØDEHAT: Boka til Adolf Hitler som kom ut første gong i 1925 er full av konspirasjonsteoriar mot jødar, blant anna. At boka no kjem ut i Danmark på dagen etter at Hitler skaut seg sjølv har skapt debatt i avisa Politiken blant andre.

Foto: Lennart Preiss / Ap

Det er det vesle danske forlaget Jørgen Paludan som vil gje ut Mein Kampf på dagen 70 år etter Adolf Hitler skaut seg sjølv i Berlin 30. april 1945, skriv den danske avisa Politiken.

Kan kome i Noreg også

Den danske forleggaren varslar at dei i første omgang vil gje ut 1000 eksemplar og at dei ikkje forventar så mange lesarar. Her i Noreg så seier forleggar Gunnar R. Totland at dei kan kome til å gje ut Hitler si sjølvbiografiske og politiske manifest med kommentarar:

– Vi har ingen bestemte planer om å trykke Mein Kampf, men eg ser ikkje bort frå at vi kan kome til å gjere det. I så fall blir det ei kommentert utgåve, seier Totland.

Ketil Kern.

HAR RETTANE: Ketil Kern fortalde si historie i boka frå 2013: 'Hva har du med Hitler å gjøre, pappa?'. Der tek han eit oppgjer med bestefaren som var nazist og oversettar av Min Kamp.

Må oversettast på nytt

Hitler skreiv delar av boka då han var fengsla etter eit mislykka kupp. Boka kom ut i Noreg i 1941, oversett av Eberhard Gunther Kern. Det er hans barnebarn, Ketil Kern, som i dag har rettane til den einaste norske oversttinga:

– Min bestefar oversette ikkje denne boka fordi han hadde edle vitenskaplege eller historiske målsettingar. Han gjorde det fordi han var brennande nazist. Derfor er det heilt uaktuelt at eg vil godta at oversetjinga hans skal bli brukt, seier Kern.

Kern har ein dom frå høgsterett på at det er han som har rettane til denne oversetjinga. Det betyr at skal boka kome ut på norsk må ein forlag betale for ei ny oversetting.

Kontroversiell

Debatten rundt boka har rasa i Tyskland. Det er slik at av forskjellige grunnar så er det delstaten Fristaten Bayern som har rettane til boka. Den tyske delstaten har stoppa alle forsøka på å gje ut boka på tysk.

70 år etter ein forfattar dør fell opphavsretten til boka vekk og det er i prinsippet fritt fram for alle å trykke den.

Mein Kampf er ikkje forboden i Tyskland slik mange trur, men det er sterke restriksjonar på salet. Det har vore stor debatt om boka skal seljast fritt eller bli forboden. Tyske politikarar har varsla at dei prøve å stoppe boka, trass i at opphavsretten ikkje lenger gjeld etter 31. desember 2015.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober