Mark Duplass har sammen med broren Jay fått mye av æren for å ha skapt den såkalte «mumblecore»-sjangeren på 00-tallet.
Merkelappen ble i sin tid brukt for å beskrive en ny generasjon filmskapere som jobbet med mikroskopisk budsjett, amatørskuespillere og improvisert dialog.
NRK møter Duplass i Bergen, der han deltar på Nordiske Mediedager.
Fikk frie tøyler
De siste årene har Duplass-brødrene skrevet og regissert HBO-serien «Togetherness», der Mark også spiller en av hovedrollene.
- Anmeldelse: Togetherness sesong 1
Serien viderefører mange av elementene fra brødrenes filmer, og Duplass forteller at HBO ga dem frie tøyler til å bringe sin karakteristiske stil til TV-ruta.
– All beskjedenhet til side, vi er ganske etablerte filmskapere nå, så hvis du kommer til HBO og har lagd tjue filmer, kan du si «Dette er det vi gjør. Vil dere støtte oss?». Hvis de sier ja, får du i bunn og grunn gjøre det du gjør.
Den største utfordringen var å tilpasse historiene til episodeformatet.
– Når du lager spillefilmer, prøver du hele tiden å lande historien på 90 minutter. Vi måtte bevege oss forbi det, og lære å putte flere historier opp i lufta og la dem henge der.
I mars kom beskjeden om at det ikke blir noen tredje sesong av «Togetherness». For Duplass-brødrene, som fortsatt skal lage innhold for HBO, var det mest av alt en lettelse.
– Det var virkelig vanskelig å skrive og regissere alle episodene. Så akkurat nå er vi fornøyd med å produsere mange forskjellige ting, i stedet for én ting som utmatter oss.
Fascinert av Knausgård
En av grunnene til at Duplass lot seg invitere til Bergen, var en fascinasjon med Norge. Mye takket være Karl Ove Knausgård og Joachim Trier.
- Les også:
– Da jeg leste Knausgårds «Min Kamp» og så Triers «Reprise» og «Oslo, 31. august», følte jeg en form for slektskap jeg ikke helt forsto. Så jeg ville komme hit og se om det var noe ekte, eller noe jeg hadde funnet på.
Han forsøker å sette ord på hva det er med nordmennene som inspirerer ham.
– Det handler om sannhet. Selv om sannheten ikke alltid gjør ting bedre ... Det er ok å utforske sitt eget liv, og det lille kan være episk.
Selv om Duplass-brødrenes historier ofte dveler ved ubehaget i det lille og hverdagslige, vil ikke Duplass sammenligne seg med Knausgård.
– Jeg tør virkelig ikke å si at det jeg gjør, nærmer seg det nivået av sannhet. Som kunstner er han forbi der hvor jeg er. Men interessene våre er noenlunde like, og jeg lar meg inspirere av ham.
- Les også: