Hopp til innhold

«Togetherness»-skaperen hyller Trier og Knausgård

BERGEN (NRK): «Mumblecore»-pionér Mark Duplass lot seg lokke til Norge for å finne ut hva han fant så fascinerende med Karl Ove Knausgård og det norske.

Mark Duplass

SATT I BÅS: Mark Duplass og broren Jay hadde lenge et anstrengt forhold til merkelappen «mumblecore». – Jeg tror hatfasen er over. Nå er jeg nokså likegyldig til det, men på det tidspunktet tenkte vi at hvis noen hvis noen i det hele tatt ville skrive om oss, kunne de kalle oss hva faen de vil, ler Duplass.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Mark Duplass har sammen med broren Jay fått mye av æren for å ha skapt den såkalte «mumblecore»-sjangeren på 00-tallet.

Merkelappen ble i sin tid brukt for å beskrive en ny generasjon filmskapere som jobbet med mikroskopisk budsjett, amatørskuespillere og improvisert dialog.

NRK møter Duplass i Bergen, der han deltar på Nordiske Mediedager.

Fikk frie tøyler

De siste årene har Duplass-brødrene skrevet og regissert HBO-serien «Togetherness», der Mark også spiller en av hovedrollene.

Serien viderefører mange av elementene fra brødrenes filmer, og Duplass forteller at HBO ga dem frie tøyler til å bringe sin karakteristiske stil til TV-ruta.

– All beskjedenhet til side, vi er ganske etablerte filmskapere nå, så hvis du kommer til HBO og har lagd tjue filmer, kan du si «Dette er det vi gjør. Vil dere støtte oss?». Hvis de sier ja, får du i bunn og grunn gjøre det du gjør.

Den største utfordringen var å tilpasse historiene til episodeformatet.

– Når du lager spillefilmer, prøver du hele tiden å lande historien på 90 minutter. Vi måtte bevege oss forbi det, og lære å putte flere historier opp i lufta og la dem henge der.

I mars kom beskjeden om at det ikke blir noen tredje sesong av «Togetherness». For Duplass-brødrene, som fortsatt skal lage innhold for HBO, var det mest av alt en lettelse.

– Det var virkelig vanskelig å skrive og regissere alle episodene. Så akkurat nå er vi fornøyd med å produsere mange forskjellige ting, i stedet for én ting som utmatter oss.

Fascinert av Knausgård

En av grunnene til at Duplass lot seg invitere til Bergen, var en fascinasjon med Norge. Mye takket være Karl Ove Knausgård og Joachim Trier.

– Da jeg leste Knausgårds «Min Kamp» og så Triers «Reprise» og «Oslo, 31. august», følte jeg en form for slektskap jeg ikke helt forsto. Så jeg ville komme hit og se om det var noe ekte, eller noe jeg hadde funnet på.

Han forsøker å sette ord på hva det er med nordmennene som inspirerer ham.

– Det handler om sannhet. Selv om sannheten ikke alltid gjør ting bedre ... Det er ok å utforske sitt eget liv, og det lille kan være episk.

Selv om Duplass-brødrenes historier ofte dveler ved ubehaget i det lille og hverdagslige, vil ikke Duplass sammenligne seg med Knausgård.

– Jeg tør virkelig ikke å si at det jeg gjør, nærmer seg det nivået av sannhet. Som kunstner er han forbi der hvor jeg er. Men interessene våre er noenlunde like, og jeg lar meg inspirere av ham.

Mark Duplass

SAMMEN: Mark Duplass på scenen under Nordiske Mediedager i Bergen, der han blant annet snakket om hvordan hans lavbudsjettstilnærming har blitt et fortrinn i strømmealderen. – Selv om du bare har noen millioner seere, er du fortsatt verdifull fordi du lagde det billig. Jeg er en «bottom feeder» og jeg er stolt av det.

Foto: jarlehm.com / Nordiske Mediedager

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober