Hopp til innhold

Magen og fornuften

Da Nietzsche døde i år 1900 var han blant Europas mest leste filosofer.
Ikke så rart, kanskje.
Alle som har lest litt Nietzsche vet hvor lett det er å bli forført av ham.
Studio Sokrates er intet unntak

Friedrich Sietzsche ca 1864. (Wikipedia)

Hør: Studio Sokrates, Fr. Nietzsche & Gene Ammons del 1, 21.01.2012

Hodet
Jeg så på fjernsyn en amerikansk komiker som herpa med akademikere. Akademikere leser tjukke bøker med liten skrift på fremmede språk og er arrogante og nedlatende, men aner ikke hvordan de skal bruke ei sykkelpumpe, mente han. «De tror at kroppen er en innretning som naturen har funnet på for at de skal kunne flytte hodet sitt fra ett universitet til et annet!» Folk lo.

Han har jo et poeng. Store deler av filosofiens historie sikter jo rett mot pæra på leserne. Det er fornuften og rasjonaliteten, selvinnlysende moralregler og kategoriske imperativ i bøtter og spann. Som en fortvilt leser av Kant sa det: «Det er som å sette hodet inn i ei skruestikke og skru til!»

Nietzsche
Nietzsche forholder seg til denne tradisjonen som et geværskudd forholder seg til en flokk trost i ripsbuskene. Han suser inn i den filosofiske storstua med en ny agenda:

  • «I ”Slik talte Zarathustra” snakker han om den store fornuft som er kroppen. Den «lille fornuften» - ånden eller sjelen – er bare et verktøy for kroppen. Så med tenkningen sin ønsker Nietzsche å treffe oss i denne store fornuften, altså hele oss, med innvoller, armer og bein, og gjerne slik at det kjennes særlig godt i mellomgolvet – magen.» (Filosof Solveig Bøe i Studio Sokrates, 21. 01.12)

Magen
Det som er interessant med denne betraktningen om den store og den lille fornuften, hjernen og kroppen, – er at Nietzsche ikke leste medisin eller fysiologi, men filosofiens historie. I årevis.

  • Solveig Bøe i Studio Sokrates: «Legemet – eller kroppen – er den største fornuft: Det meste skjer instinktivt, uten at den lille fornuften har så mye den skulle ha sagt. Apropos magen: «engelsk mat gir ånden tunge føtter», «den tyske ånd stammer fra bedrøvede innvoller.»

«Mennesket er på vei fra dyret til overmennesket, mente Nietzsche. Men hele tiden drar mennesket dyret med seg, dette dyret er livet sjøl»

Cicerone
En cicerone er en kjentmann eller en veiviser. Tromsøfilosof Jon Hellesnes anbefaler å ta med seg en cicerone når man skal lese Nietzsche. ( Samtiden, nr 2, 2001 )Et klokt råd, tenker jeg.

Hellesnes: «I bokheimen blir det stundom keisamt. Det er liksom for lite liv der. Dessutan er det berre så altfor menneskeleg å bli trøtt av alle dei korrekte meiningane. Når ein så les ein framifrå diktarfilosof som snur på flisa og skriv at ein god krig kan rettferdiggjere ei kvar sak, og at det gjeld å slå ned alt som er svakt, blir alt liksom så "annleis". Lesarane merkar ein understraum med vald og villskap, dei kjenner nærværet av noko farleg, og dei får seg eit kick.» (Samtiden)

Akkurat sånn opplever jeg å lese Nietzsche.
Man får seg «eit kick»

(Denne leken med Nietzsche fortsetter i neste uke)

Musikken
Eugene Ammons var en trollmann på tenorsax. Dette er mitt første møte med Ammons, men skal ikke bli det siste. Som Nietzsche levde Ammons et miserabelt liv men satte toner, følelser og krefter i sving med spillet og gir lytteren – ja nettopp:
«Eit kick» De av dere som bruker Spotify kan høre musikken vi spiller her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: St. Louis Blues (Albert og Gene Ammons)
2: More Moon (Gene Ammons i Woody Hermans orkester)

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober