Løste nordlysmysteriet

Det fantes ikke så fint utstyr som i dag til å gjøre undersøkelser med, og det vanskeligste var å studere slikt man ikke kan se, som elektriske bølger og magnetiske felt. Særlig nordlyset var en stor gåte – hvordan kunne himmelen lyse i grønt og rødt midt på vinteren?

Mange forklaringer

Mange hadde prøvd å forklare hvordan nordlyset oppsto. Man hadde trodd det var gjenskinn fra sola eller fra vulkanutbrudd. Andre mente det var lysende skyer av gass, men ingen visste det sikkert. Kristian Birkeland tenkte at han måtte finne det ut, og forskning om nordlyset ble hans viktigste arbeid for resten av livet.

Kunstig verdensrom

Birkeland bestemte seg for å gjøre noe helt nytt: Han ville lage et kunstig ”verdensrom” og se om han kunne lage nordlys inne i det. Han bygget en solid metallkasse med glassvegger med en metallkule i. Inni metallkula er det en magnet.
Når Birkeland pumpet lufta ut av kassen, ble det akkurat som et mini-verdensrom med en mini-jordklode. Han sendte elektrisk strøm gjennom kassen, og da dukket det opp mini-nordlys rundt mini-jordkloden. Nå visste Birkeland at nordlyset hadde med elektro-magnetiske krefter å gjøre, og at det oppstår i veldig tynn gass, helt i ytterkanten av jordas atmosfære. Birkeland laget flere slike mini-verdensrom. Ett av dem er på Norsk Teknisk Museum i Oslo, og på Tromsø Museum kan du se en kopi, som du selv kan lage mini-nordlys i.

Forut for sin tid

Kristian Birkeland forklarte hvordan nordlyset blir til. Teorien hans sier at nordlyset dannes fordi elektronstråler fra sola suges inn mot jorda og får atmosfæren til å lyse opp i ringer rundt de magnetiske polene. Dessverre var det ikke så mange som var interessert i hans forskning mens han levde. Først mange år seinere, på 1960-tallet, klarte moderne fysikere å bevise at Birkelands teori om nordlyset var helt riktig.

SE VIDEO: Nordlyset starter i verdensrommet

Døde før han fikk Nobelprisen

Birkeland gjorde reiser til Egypt og til Japan for å forske. På en av disse reisene, i 1917, døde han plutselig. Vennene hans hjemme i Norge hadde forslått at Birkeland skulle få Nobelprisen i fysikk. Hvis han ikke hadde dødd så plutselig ville han antakelig ha fått den. I dag kan du se Kristian Birkeland ofte: det er nemlig bilde av ham på 200-kroner-seddelen! Han har små, runde briller og en stor bart.

Du kan lese mer om Birkeland her.

Det finnes også en stor bok om Birkeland. Den heter ”Nordlysets gåte: Beretningen om Kristian Birkeland – pioneren som ofret alt i vitenskapens tjeneste” og er skrevet av Lucy Jago. Spør på biblioteket, så får du låne den.

Her kan du lese mer om Nordlys .