– Denne boken er bare et eksempel på de bøkene jeg vil ha i «Skammens bokhylle», sa journalistveteran og forfatter Odd Karsten Tveit om sitt bokvalg da han gjestet Radioselskapet denne uken.
Propagandalitteratur
Hver uke inviterer Radioselskapet en gjest til å kvitte seg med en totalt ubrukelig bok fra sin private bokhylle og legge den igjen i «Skammens bokhylle».
Boken som Tveit valgte er Raphael Israelis «PLO in Lebanon: Selected Documents» fra 1983, en samling av dokumenter som Israel beslagla under invasjonen i Libanon i 1982.
På radio fortalte Tveit at palestinske institusjoner og kontorer ble ranet under invasjonen, og at israelske soldater tok med seg bilder, filmer, bøker og dokumenter.
– I årene som fulgte, ga enkelte akademikere ut noen av disse dokumentene. Når man går inn og ser på utvalget som er gjort i denne boken, ser man at dette ikke er riktig, det er rett og slett propaganda, sier journalisten.
Likevel sier han at meningen ikke er å gjøre Israel til den stygge ulven i denne sammenhengen:
– Denne boken er bare et eksempel på professorer, akademikere og folk som skal være seriøse og ryddige, men som egentlig skriver bøker som er et redskap for sine politiske herrer. Vi finner jo dem i hele verden, ikke bare i Israel, sa Tveit.
Aktuell med bok om Libanon
Tveit er selv bokaktuell med «Libanon farvel», hvor han tar for seg historien om den sjiamuslimske geriljaen Hezbollah som presset den jødiske statens militærmakt ut av Sør-Libanon etter 22 års okkupasjon. Boken forteller også om Irans forsøk på å gjøre Libanon om til en islamsk republikk.
– Jeg hadde jobbet i Midtøsten siden 1978, men har brukt de siste tre årene på å gå tilbake igjen og oppsøke folk, CIA- og Mossad-agenter for eksempel, som før ikke ville fortelle hele sannheten, sier Tveit.
Se Odd Karsten Tveit fortelle hvorfor han ville skrive boken «Libanon farvel»:
Snakket med hemmelige agenter
Forfatteren har vært i Libanon blant annet som korrespondent for NRK og major i FN-styrken. Boken «Libanon farvel» er også Tveits personlige beretning om hans dype og langvarige forhold til landet.
– Noen har virkelig åpnet seg, og jeg fikk høre historier som ikke hadde blitt fortalt før. Jeg fikk på mange måter bekreftet at vi som journalister bare forteller halvparten av sannheten. Vi er ute i felten, vi kjenner historien på pulsen, vi ser hva som skjer, men det som skjer bak kulissene, det trenger vi ofte tid for å prøve å finne ut av, forteller den erfarne Midtøsten-korrespondenten.
I tillegg til å ha snakket med hemmelige agenter, hadde Tveit også tilgang til en rekke private og offentlige arkiver.
– Av og til er lykken å komme hjem med en god historie til radio og tv, men lykken er også plutselig å finne noe i et arkiv som ikke var kjent før.
Kommenter saken i Radioselskapets Facebook-side!