Sivun Pen i Kambodsja - På denne broen sto Sivun Pen og tre brødre bakbundet med geriljasoldatene bak seg og ventet på skuddene som skulle drepe dem. Storebroren til Sivun var allerede skutt og såret – senere på kvelden ble han drept. - Foto: Foto: Stian Bromark /

På denne broen sto Sivun Pen og tre brødre bakbundet med geriljasoldatene bak seg og ventet på skuddene som skulle drepe dem. Storebroren til Sivun var allerede skutt og såret – senere på kvelden ble han drept.

Foto: Stian Bromark

Verdt bryet å lese

– Mange mennesker som bor blant oss her i Norge, har vært gjennom ting vi ikke kan forestille oss, sier journalist og litteraturkritiker Marit Bromark. I «Verdt å Lese»s nye serie blir du kjent med ett av disse menneskene.

Overleve - En beretning fra Kambodsjas mørke år - Foto: Foto: Cappelen Damm /
Foto: Cappelen Damm

Sammen med kambodsjaneren Sivun Pen har Marit Bromark skrevet boken «Overleve», en dokumentarisk beretning fra Kambodsjas svarte fortid under Røde Khmer.

Flyktet fra Røde Khmer

«Overleve» forteller historien om Sivun Pen og hans flukt fra Kambodsja da den kommunistiske geriljagruppen Røde Khmer overtok makten 17. april 1975.

Pen var 23 år gammel, nybakt pappa og jobbet som inspektør i finansdepartementet da geriljagruppen inntok hovedstaden Phnom Penh.

I boken forteller Pen at han ble forvist til slavearbeid i et jordbrukskollektiv: «Glem kone og barn, glem mat, hjem og eiendeler. Bare gå. De som protesterte ble skutt».

Det verste var de hjerteskjærende ropene fra alle de små barna som var kommet bort fra foreldrene sine. De gikk alene midt i folkemengden og skrek, ropte forgjeves etter foreldrene sine, men ingen kunne hjelpe dem. Og så var det alle kvinnene som ropte etter mannen sin, etter barna sine og slektninger.

Sivun Pen
Sivun Pen og Marit Bromark - Da Sivun Pen var i arbeidsleir under Røde Khmer måtte han bære sekker som dette på ryggen – tilsammen mange tonn hver dag. Her sammen med medforfatter Marit O. Bromark. - Foto: Foto: Stian Bromark /

Da Sivun Pen var i arbeidsleir under Røde Khmer måtte han bære sekker som dette på ryggen – tilsammen mange tonn hver dag. Her sammen med medforfatter Marit O. Bromark.

Foto: Stian Bromark

Kunnskap og vennskap

I løpet av de neste fire årene så Sivun Pen et utall mennesker dø og bli drevet av forstanden av sult, tortur og frykt. Senere har han sagt at «kunnskap og vennskap er det viktigste for å overleve».

Frem til jeg møtte Sophal, hadde jeg trodd at vennskap ikke lenger var mulig. At Angkars tause angiversamfunn hadde gjort oss alle til egoister. At det var hver mann for seg selv, i kampen for å overleve. Jeg hadde tatt feil. Det fantes fortsatt gode mennesker, midt i all ondskapen rundt oss.

Sivun Pen

Hør et intervju med Sivun Pen fra Søndagsavisa:

Fant sønnen etter 20 år

Etter at Røde Khmer-regimet falt i 1979, ble Sivun og konen gjenforent. Fire år tidligere hadde de blitt fratatt sitt første barn, som nå var forsvunnet.

I 1991 kom Familien Pen til Norge som flyktninger, og rett før avreise fikk de plutselig vite at sønnen hadde overlevd og var i Canada. I år 2000, 25 år senere, traff de hverandre igjen.

– Viljen til å glede seg over livet er enormt stor hos Sivun og hans familie. De har opplevd mye traumatisk og sliter fortsatt med det, men allikevel har de en stor vilje til å opplevede glede og til å gi glede videre til andre, sier medforfatter Marit Bromark, som ikke hadde noe spesielt forhold til Kambodsja før hun traff Pen.

Sivun Pen og Marit Bromark - Sivun Pen viser Marit Bromark elven som han og broren ble tvunget til å svømme over under tvangsevakueringen av Phnom Penh i 1975. - Foto: Foto: Stian Bromark /

Sivun Pen viser Marit Bromark elven som han og broren ble tvunget til å svømme over under tvangsevakueringen av Phnom Penh i 1975.

Foto: Stian Bromark


– Vi vet ingenting om dem

Denne uken starter P2-programmet Verdt å Lese en ny serie med opplesninger fra «Overleve».

– Jeg tror det er nyttig for folk å vite hva slags bagasje flyktninger og asylsøkere kommer til Norge med, sier Bromark til NRK.no.

Hun minner om at dette er mennesker som har opplevd en virkelighet som nordmenn ofte ikke er i stand til å forstå.

– Vi aner ikke hva det vil si å leve i frykt hver dag, å ikke kunne gå til jobben eller til skolen uten å være redd for å bli drept på veien. Vi vet ikke hva sult og ufrihet vil si. Det finnes mange mennesker som bor blant oss og som har følt disse tingene på kroppen, og vi vet ingenting om dem, forklarer hun.

Ny debatt rundt Røde Khmer

I Norge ble debatten om Røde Khmer og Kambodsja aktuell igjen i september etter at professor Bernt Hagtvet boikottet Bjørnsonfestivalen fordi den svenske forfatteren og journalisten Jan Myrdal skulle delta.

I et åpent brev til festivalens ledelse, skrev Hagtvet at Myrdal hadde «systematisk forsvart Pol Pots massedrap på Kambodsjas befolkning».

– Boka beskriver veldig godt hva som skjer med enkeltmennesker når et overordnet mål får lov til å råde, når en idé blir viktigere enn personene den rammer. Det viser også hva som skjer når man glemmer å være kritisk til ideologiene, sier Bromark.

8000 hodeskaller tilhørende ofre for Røde Khmer. - Hodeskaller i Choeung Ek tilhørende ofre for Røde Khmer. - Foto: CHOR SOKUNTHEA / SCANPIX

Hodeskaller i Choeung Ek tilhørende ofre for Røde Khmer.

Foto: CHOR SOKUNTHEA / SCANPIX

Hun har også åpent kritisert både Myrdal og den norske delegasjonen som foretok en pilegrimsreise til Kambodsja på 70-tallet.

– Oppslutningen om kommunistiske ideer var stor i Norge. Den ytterste venstrefløyen hyllet i stor grad Pol Pot og nektet å høre på informasjonen som kom om at dette idealsamfunnet likevel ikke var så ideelt.

Ny rettssak neste år

Først i sommer ble den første Røde Khmer-leder dømt. 67 år gamle Kaing Guek Eav, bedre kjent som kamerat Duch, ble i juli dømt til 35 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.

I september ble ytterligere fire Røde Khmer-ledere tiltalt av det FN-støttede krigsforbrytertribunalet. Rettssaken mot de fire skal etter planen åpne neste år.

Regimets leder Pol Pot, som døde i 1998, slapp å svare for ugjerningene som ble begått under hans styre.

Uansett hva som skjer videre med Røde Khmer-forbryterne, mener Bromark at Pens fortelling er interessant for et bredt publikum.

– Dette er ikke en bok for spesielt interesserte, og man trenger ikke forkunnskaper for å kunne lese den. Det er en bok som først og fremst handler om menneskers evne til å overleve og komme seg videre gjennom en vanskelig situasjon, avslutter hun.

Anmeldelser

Kulturhuset bok anmelder ny diktsamling fra Kolbein Falkeid, ny roman fra japanske Haruki Murakami og en norsk barnebok om forelskelse.
Ruth Lillegraven med Manilahallen i Diktafon
Bokaktuelle Tore Renberg i Nitimen. Med låten Indianara, av Tønes.
Bjørnsonfestivalen i Molde har også i likhet med andre litteraturfestivaler forandret seg med årene. Festivalsjefer har kommet og gått. Det har også forfatterne og ikke minst bygningene festivalen har foregått i. Programleder Knut Hoem leter etter by-identitet og festivalstemning, i tillegg nye, lokale litterære talenter. (Sendes også i Bok i P2 070914) På bildet: Kronprinsesse Mette-Marit og festivalleder Rolf Orø under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde
Kulturhusets klassiker: "Med kaldt blod" av Truman Capote
I 30 år har Lars Saabye Christensens roman Beatles vært selve «oppvekstromanen», og betydd mye for mange, både når det gjelder å finne veien inn i litteraturen – og også finne seg sjæl.
Kjente stemmer inviterer deg nærmere.