Erlend Loe - I romanen «Vareopptelling» tar Erlend Loe et oppgjør med dårlige bokanmeldelser. - Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

I romanen «Vareopptelling» tar Erlend Loe et oppgjør med dårlige bokanmeldelser.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

Homo faber slår tilbake

Erlend Loe skriver skarpt om kunstnerrollen i en roman som er et steg fremover i Loes forfatterskap.

Vareopptelling er en roman som raskt minner verden om de åpenbare kvalitetene til forfatteren Erlend Loe. Han er morsom! Hvem ellers tar seg bryet med å skildre laktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gjør bare Erlend Loe.

Karakteristisk er også lånene fra vår tids popkultur. Vareopptelling er en slags «feministisk noir». Vi kan fornemme interessante nikk til opp til flere Tarantino-filmer når Loe presenterer oss for sin hevnerske som avsier sin rettferdige dom over mannlige kritikere og bokhandlere.

Naiv. Super.

Loe startet sitt forfatterskap med skildringer av tafatte unge menn på leting etter et verdig livsprosjekt. I takt med at forfatteren ble eldre kom romaner om familiefedre flyktet ut i en stor skog for å unnslippe livet i den borgerlige familien. Lyrikeren Nina Faber, 65, har ingen familie, som hun kan føle seg innestengt i. I motsetning til - eller kanskje i likhet med? - mange i hennes generasjon makter hun ikke å finne sjelefred i en rolle som pensjonist eller bestemor. Den moderne 65-åringen Faber er et sårbart menneske med tynnslitt nettverk.

Vareopptelling - Foto: Cappelen Damm /
Foto: Cappelen Damm
Homo faber

Heller ikke en tilværelse som kulturkjerring med kjæreste i Berlin ville være tilstrekkelig. Hun er et eksempel på det som på latin kalles Homo faber, altså et menneske som forstår seg som skapende.

Det er kun i den kunsteriske skapelsesprosessen at livet kan få mening, og derfor står det på mange måter om livet når vi følger henne den ene dagen hun utgir sin første diktsamling på mange år og skal møte kritikken.

Populistisk kritikerkritikk

Herfra kommer vi til et annet av emnene i boken som virker ektefølt fra forfatterens side, men ikke fullt så godt utført - nemlig skildringen av forholdet mellom kunstneren og kritikeren. Kritikeren vi møter er en latterlig figur - en jypling uten kjennskap til lyrikk. Ved å velge seg et slikt offer, for å si det bokstavelig, underkjenner Loe på en billig måte kunstkritikken som skapende virksomhet.

Hvem er det Loe snakker på vegne av her? I alle fall ikke seg selv. Erlend Loe er i den heldige situasjon at hans bøker er blitt gjenstand for flere høyt kvalifiserte lesninger, som jeg er sikker på har påvirket ham, og utviklet forfatterskapet hans videre. Psykiateren Finn Skårderuds artikkel "Skrumpselvet. Retretter" i tidsskriftet Samtiden er et eksempel på dette. Professor Eirik Vassendens artikkel i boken «Den store overflaten. Tekster om samtidslitteraturen» er et annet. Ved valget av en kritikerskikkelse ingen kan ta på alvor, reduserer Loe seg selv til en skrålende populist.

Rører ved noe

Erlend Loes bøker rører ved noe, men beveger ingenting, skriver Eirik Vassenden sin artikkel om Loe. Også i «Vareopptelling» rører Loe ved noe. Han rører ved kunstens kår i vårt samfunn. Når trikkene nærmer seg ubønnhørlig vår hovedperson, blir vår erkjennelse kanskje at god kunst alltid rører ved noe, selv om den ikke skulle forandre noen ting.

(Kulturnytt, 15. april 2012)

Siste om bøker fra TV og radio

Til "Brenner & bøkene" denne uken kommer blant andre Robert Hilburn. Hans biografi om legendariske Johnny Cash kommer nå på norsk. Hilburn kjente Cash personlig og var den eneste journalisten som var tilstede under den legendariske Folsom Prison-konserten. Dessuten får du møte Samuel Massie, unggutten som droppet ut av skolen og ble polfarer i en alder av 17. Jakten på egen identitet blir et viktig tema. Et litterært talkshow hvor du møter høstens aktuelle forfattere. Programleder: Hans Olav Brenner
Kulturhuset bok ser nærmere på den norske bokhøsten så langt.
Erling Kittelsen om : Diktet løper som en by, i Diktafon
Tor Espen Aspaas - Tor Espen Aspaas var éin av tre nordmenn som blei plagiert av Joyce Hatto. - Foto: Tevje Akerø /

Blei misbrukt i tidenes plagiatsvindel

Pianisten Joyce Hatto gav ut 120 cd-plater under eige namn, men med innhald stole frå andre. Plagiatskandalen er utgangspunktet for ein av dei mest omtala norske romanane på bokmessa i Frankfurt i haust. Tor Espen Aspaas var ein av pianistane som blei utsett for musikalsk tjuveri av spektakulært omfang.

Les saken