Hopp til innhold

– Utgjør bakteppet til historiens største forbrytelser

– Jeg forstår ikke hva Karl Ove Knausgård får ut av «Mein Kampf», sier leder for Holocaust-senteret, Odd-Bjørn Fure.

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård grunner over mulige likheter mellom sitt eget selvbiografiske prosjekt og Hitlers «Mein Kampf» i «Min kamp 6».

Foto: Oktober/Thomas Wågström

Odd-Bjørn Fure

Leder Odd-Bjørn Fure ved HL-senteret er i tvil om Hitlers bok fortjener å trekkes frem i offentligheten igjen.

Foto: NRK

Odd-Bjørn Fure, leder for HL-senteret, senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, stiller seg undrende til at Karl Ove Knausgård trekker en så politisk betent tekst frem i lyset igjen.

– Jeg må si jeg har problemer med å forstå hva han får ut av det. Mein Kampf er en tekst som utgjør forhistorien til historiens mest forbryterske regimer.

– Jeg håper han er seg det bevisst, og at det er gjort reflektert, sier Fure til NRK.no.

LES OGSÅ: – Gråt så fælt at jeg ikke kunne se tastaturet

– Også en selvbiografi

I sjette og siste bind av Karl Ove Knausgårds «Min kamp»-serie, som utkommer i november, tar forfatteren for seg verket hans selvbiografiske prosjekt deler tittel med, Adolf Hitlers «Mein Kampf».

«Mein Kampf» utkom opprinnelig i to bind i 1925 og 1927. En norsk oversettelse ble utgitt i 1941 på J.M. Stenersens Forlag.

I et intervju med NRKs Bokprogrammet forteller Knausgård blant annet at han er opptatt av gnisningene mellom individet og kollektivet, og at dette er en av grunnene til at han har interessert seg for Hitlers ideologiske manifest.

– «Mein Kampf» er også en selvbiografi. Den er selvfølgelig veldig politisk og ideologisk, men han forsøker også å gi et bilde av seg selv. Det er ikke direkte løgnaktig, men han utelater svært mye. Det har vært interessant å studere hvilke sider han ønsker å trekke frem, og hvilke sider han vil gjemme vekk, forteller Knausgård til NRK.

Video mktf-knausgard-nett-u

Knausgård om Adolf Hitlers 'Mein Kampf'

– Anmasende sammenligning

Min kamp 6 omslag

Min kamp 6 er klar for utgivelse i november.

Foto: Forlaget Oktober

Odd-Bjørn Fure understreker at HL-senteret ønsker å fremme opplysende kritikk, og at han er for utlufting av politisk betente temaer.

– Vi har hatt en policy siden vi startet, at for å underbygge universelle menneskerettigheter, skal ingen stein være usnudd, sier han.

Fure vil likevel ikke gå så langt som til å ønske velkommen en litterær behandling av Hitlers ideologiske manifest.

– Det virker noe anmasende av Knausgård å sammenligne seg med historiens største forbryter, mener han.

Senterlederen understreker at han uttaler seg på prinsipielt grunnlag, siden han ikke har lest noen av bindene i Knausgårds «Min kamp»-serie.

– Hele prosjektet forekommer meg så navlebeskuende, at det har jeg ikke tenkt å bruke et eneste minutt på.

LES OGSÅ: Knausgård om 22. juli

– Ufattelig kjedelig bok

Adolf Hitlers Mein Kampf.

Adolf Hitlers «Mein Kampf» utkom på norsk i 1941.

Foto: Wikimedia Commons

Fure beskriver først og fremst Hitlers «Mein Kampf» som «en ufattelig kjedelig tekst».

– Boken har ingen logisk progresjon, og er svært uryddig. Men den ble en bestselger i Tyskland, og fikk stor politisk betydning. Blant annet var det så å si obligatorisk for enhver tysk nazist å lese boken.

Han er sterkt i tvil om nazismens grunntekst fortjener å trekkes frem i lyset igjen.

– «Mein Kampf» er en politisk pamflett som har fungert som bakteppe til verdenshistoriens største forbrytelser. Kanskje sier det noe om dimensjonering av selvet til Knausgård, at han tar det i bruk.

Stoppet nyutgivelse

Det norske forlaget Nexus forsøkte i 2002 å gi ut den norske oversettelsen av «Mein Kampf» fra 1941 på nytt, men ble stoppet av oversetter Eberhard G. Kerns familie.

Det er i dag barnebarnet til Eberhard G. Kern, produsent og regissør Ketil Kern, som sitter på rettighetene til den norske oversettelsen.

– Min farfar oversatte ikke boken av vitenskaplige grunner, men fordi han var en overbevist nazist, forteller Ketil Kern til NRK.no.

Han er helt klar på at han mener «Mein Kampf» er en rasistisk tekst, og at den fremmer politisk uholdbare synspunkter.

LES OGSÅ: – For mange uferdige bøker

Nazistisk propaganda

Ketil Kern.

Ketil Kern fikk en nyutgivelse av «Mein Kampf» stoppet i 2002.

Ketil Kern fikk nyutgivelsen av boken stoppet i 2002 av to grunner. Den ene er at han mente utgivelsen var et tyveri av oversettelsen som han og familien hadde opphavsretten til, noe han fikk rettens medhold i. Den andre var at han ikke ville bidra til å spre nazistisk propaganda.

Kern har likevel ikke i dag noe prinsipielt imot at Knausgård bruker «Mein Kampf» i sin selvbiografiske romanserie.

– Det kommer helt an på hvordan han forholder seg til tankegodset i boken, mener Kern, som ikke ønsker å kommentere saken noe videre før han har lest «Min kamp 6».

Kern har siden rettssaken jobbet med sitt eget bokprosjekt «Hva har du med Hitler å gjøre, pappa», som sannsynligvis utkommer i løpet av 2012. I løpet av prosessen har han tatt et oppgjør med familiens fortid, og tror ikke han ville vært like restriktiv nå.

– Jeg er ikke sikker på at jeg hadde stoppet boken i dag, forteller han.

Rettighetene til den norske oversettelsen av «Mein Kampf» utløper i år, siden det er 70 år siden boken utkom i Norge.

Originalverket er det delstaten Bayern i Tyskland som har opphavsrettigheten til. Delstaten overtok den da Hitler døde, siden han ikke hadde noen livsarvinger.

Bayern har ikke gitt tillatelse til nye opplag av boken, men den har utkommet i piratutgaver i land som ikke er underlagt tysk opphavsrettslovgivning.

NRK Bokprogrammets intervju med Karl Ove Knausgård sendes tirsdag på NRK 2. Programmet kan du se her:

Video Karl Ove Knausgård om Min Kamp 6

Karl Ove Knausgård om Min Kamp 6

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober