Toget fra Ajaccio - Foto: Gyldendal Norsk Forlag /
Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Toget fra Ajaccio

Les de første sidene av Anne Oterholms roman "Toget fra Ajaccio".

Noen ganger er Sindre litt barnslig, selv om han nettopp har fylt 36 og egentlig burde være ganske sikker på seg selv. Sannsynligvis er det stort sett når han er sammen med ungene sine at han opptrer umodent. Sammen med meg gjør han ikke det. Når vi er sammen, er det ofte han som tar ledelsen, sannsynligvis fordi han er eldre enn meg, over åtte år.
Hadde det ikke vært for at vi var tremenninger, ville vi helt sikkert ikke kjent hverandre. Da ville jeg bare ha oppfattet ham som gammel.


-- God morgen!
Han snakker for høyt. Han kan høre det selv. Han lener seg til dørkarmen. Begge guttene er fremdeles i pysjen.
-- Jeg forsov meg. Jeg har sovet som en stein. Jeg var fremdeles trøtt etter reisen hit. Det var akkurat som om jeg hadde vært våken en uke. Når sto dere opp? Var dere helt lysvåkne med det samme dere slo øynene opp?
Han ser fra den ene til den andre.
Det er bare så vidt de ser opp før de ser tilbake på skjermen. Det er en tegnefilm de ser på. Det virker som om de er midt inne i den. Barn lar seg stort sett rive med av alt som vises på fjernsyn.
Egentlig var det faren hans som først satte ham på ideen om å ta dem med seg nedover. Hadde ikke faren hans begynt å snakke om at han og guttene burde komme seg vekk noen uker, hadde han aldri kommet på at han skulle ta dem med. Han ville ha reist alene. Han ville ha oppfattet det som altfor risikabelt å ta med seg de to ungene på en utenlandsreise.
Det var også grunnen til at han ble så usikker da faren rett før de dro sa at forslaget ikke hadde vært alvorlig ment. Det var garantert alvorlig ment, men faren hadde ikke trodd at han faktisk ville klare å organisere en sånn tur til Frankrike.
Han stirrer på tv-skjermen.
Men oppholdet her nede kommer til å bli okay. Forslaget var ikke dårlig. Når han og guttene får vent seg til situasjonen og begynner å slappe av sammen, kommer rapportene som sendes hjemover til å bli mer positive, og dermed vil faren også bli mindre kritisk til at han tok dem med seg.

Han ser på de to guttene. De er okay. Iblant trenger de å være sammen med bare ham, uten å tråkke i hælene på moren.
-- Men vi skal på piknik, skal vi ikke? Har dere sett ut? Det kan ikke bli bedre, varmt og ikke en sky på himmelen!
Lillebror ser opp. Nikker. Han står selv om han ser på tv. Står og betrakter skjermen. Håret hans stritter til alle kanter. De må lete opp en kam før de skal ut.
Egentlig lurer han på om han skal drive litt research til en bok om sørfranske mattradisjoner også mens de er her nede. Det var en idé han fikk rett før de dro. Han vet ikke om det er noe forlag som vil være interessert i en sånn bok, men det er ikke utenkelig. Han har skrevet fem--seks artikler om mat og mattradisjoner i ulike blader i løpet av de siste årene, og han trenger penger.
I hvert fall kan han forsøke å samle stoff når de drar til Provence. Det provençalske kjøkken skal være det en kaller råvarenært; den minst forfinede delen av det franske kjøkken. Matretter som stammer fra Provence holder med andre ord ikke samme kvalitet når de tilberedes utenfor Provence, som de gjør når de tilberedes der de opprinnelig hører hjemme.
Mesteparten av tiden kommer de imidlertid til å være turister. De skal reise rundt i seks uker. De har mer enn tid nok til å få sett alt de har lyst til å se.
Han fester blikket på ungene igjen. De sier ikke mye.
-- Da går jeg og kjøper croissanter, og så tar vi oss en skikkelig fjelltur. Jeg har til og med et kart jeg fikk av madame Béqui i går.
-- Hvem er madame Biki?
-- Det er hun vi leier hos.
Han smiler til de to guttene. Øistein har fremdeles ikke sagt noen ting. Han demonstrerer at han ikke er på hans, men på morens side.
Han retter seg opp. Kikker på Øistein igjen. Øistein var ikke klar over at de ikke fikk lov av moren sin å reise. Det er innlysende at det er et dårlig utgangspunkt. Men det betyr ikke at han ikke kan venne seg til situasjonen. Han flytter på seg. Vanligvis gjør ikke guttene noen ting uten morens aksept. Han stirrer på Øistein. Håret hans ser bedre ut enn lillebrorens, men han er i ferd med å bli overvektig. Det har skjedd i løpet av det siste året. Marit reagerer tydeligvis ikke på det, selv om hun burde ha sagt og gjort noe med det for lenge siden. Problemet er at han ikke får gjort mye med noen ting, så lenge guttene skal bo hos henne.
Han flytter på seg.

Utdrag fra boken "Toget fra Ajaccio"

Siste om bøker fra TV og radio

Til "Brenner & bøkene" denne uken kommer blant andre Robert Hilburn. Hans biografi om legendariske Johnny Cash kommer nå på norsk. Hilburn kjente Cash personlig og var den eneste journalisten som var tilstede under den legendariske Folsom Prison-konserten. Dessuten får du møte Samuel Massie, unggutten som droppet ut av skolen og ble polfarer i en alder av 17. Jakten på egen identitet blir et viktig tema. Et litterært talkshow hvor du møter høstens aktuelle forfattere. Programleder: Hans Olav Brenner
Kulturhuset bok ser nærmere på den norske bokhøsten så langt.
Erling Kittelsen om : Diktet løper som en by, i Diktafon
Tor Espen Aspaas - Tor Espen Aspaas var éin av tre nordmenn som blei plagiert av Joyce Hatto. - Foto: Tevje Akerø /

Blei misbrukt i tidenes plagiatsvindel

Pianisten Joyce Hatto gav ut 120 cd-plater under eige namn, men med innhald stole frå andre. Plagiatskandalen er utgangspunktet for ein av dei mest omtala norske romanane på bokmessa i Frankfurt i haust. Tor Espen Aspaas var ein av pianistane som blei utsett for musikalsk tjuveri av spektakulært omfang.

Les saken