Frå Russland med høgt trykk

”Støvler fulle av varm vodka” er den norske tittelen på ei novellesamling av den russiske forfattaren Zakhar Prilepin. Og samlinga held det tittelen lovar.

Kva er det eigentleg ein slik tittel lovar? Eg meiner han lovar ganske mykje: her skal vi møte personar som hamnar opp i overraskande situasjonar som dei løyser med det dei har for handa, pluss fantasi og litt galskap. Ta til dømes dei unge gutane som vil invitere jenter på sjajslik og somi mangel på pengar til kjøt slaktar ein hund– viss det no var det som skjedde. Eller dei som kjøper eit bilvrak som står parkert mange mil unna med det føremålet at dei skal bli rike. Eller altså han som tingar varm vodka på bar for deretter å helle dei edle dropane ned i støvlane.


Damer, vodka, pengar


Dette er første bok eg har lese av Zakhar Prilepin. Til å ha ei fortid både som soldat i Tsjetsejenia og som medlem i det nasjonalbolsjevikiske partiet, er han forbløffande nær på det heilt -eller kanskje heller nokså- alminnelege livet som folk lever i bygd og by. Og for dei mannlege hovudpersonane handlar det mykje om damer, vodka og pengar.


Bruttern slapp ut av fengslet, kom hjem og tok til vettet.
-Mamma, sa han, jeg har tatt til vettet. Gi meg fem tusen rubler.
Moren korset seg og ga bruttern pengene mens hun så ham i øynene med et anstrengt håp.


Det går sjølvsagt ikkje bra med investeringane til bruttern, men det skjer mykje rart før det går i grøfta. Novellene til Prilepin er fulle av energi og handlekraft, men stemninga kan også gå i retning av det váre når unge menn prøver å få grep om verda, og når det handlar om krigssoner eller livet som politisk opposisjonell, er angsten ubehageleg realistisk skildra.


Nær fronten, fjernt frå krigsårsaka


Heile vegen er det den eller dei enkelte vi følgjer, og dei er opptekne av det nære. Her finst ingen refleksjonar verken over kva krigane i Tsjetsjenia var for, eller over kvifor nokon risikerer skinnet som opposisjonelle i dagens Russland.
”Støvler fulle av varm vodka” tek ein gjennomsnittleg norsk lesar inn i situasjonar ein aldri har opplevd og helst ikkje vil oppleve heller, og dette utspelar seg på stader som det ikkje står om i turistbrosjyrene. Slik utvidar Prilepin verda for oss som aldri har hatt anna enn regnvatn i støvlane.

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.