Den australske illustratøren og forfatteren Shaun Tan har hatt et godt år. I februar mottok han Oscar for beste animerte kortfilm for filmen "The Lost Thing".
I mai mottok han ALMA-prisen (Astrid Lindgrens minnepris) på 5 millioner kroner for sin totale produksjon.
Ikke rart det er en smilende mann som møter NRK til intervju.
– Vanligvis er jeg nok langt mer fåmælt enn dette. Jeg identifiserer meg egentlig med mange av figurene mine; litt ensomme, tenksomme fyrer som fordyper seg i sære ting, sier Shaun Tan.
Science fiction
Hans vei til litteraturen var gjennom science fiction, forteller han:
– Jeg leste masse science fiction som ung, og skrev etter hvert egne historier. Men da ingen forlag ville utgi det jeg skrev, begynte jeg å legge ved illustrerte omslag. Det førte bare til at jeg ble spurt om å illustrere andre forfatteres verk. Så da la jeg skrivingen på hylla, og tenkte at det var illustrasjon som var "min greie".
Men etter hvert har han skapt sine egne bøker; både med og uten tekst, og med de mest oppsiktsvekkende bilder som gir leserne mye å spinne videre på:
– Som forfatter og illustratør kan være så detaljert som bare det når det gjelder å fortelle hva som skjer og hvordan det skjer. Men man må aldri fortelle hvorfor noe skjer. Det overlater jeg til leseren. Han eller hun skal selv få være med og skape, sier Tan.
Barn eller voksne
ALMA-prisen er verdens største litteraturpris for barne- og ungdomsbøker. Den kan gå til en forfatter eller en illustratør, men kan også gå til organisasjoner. Men det er ikke opplagt at Shaun Tans bildebøker er barnebøker.
– Jeg tenker aldri på hvem jeg lager bøkene for. Jeg vil bare oppnå et best mulig uttrykk. Så får de som vil ta i mot, gjøre det, sier Tan.
– Det jeg er opptatt av, er å betrakte verden med et uforherdet blikk. Det er lett å ta omgivelsene for gitt. Vi blir ofte blinde av alle tingene som omgir oss til daglig. Ved å transportere hverdagslige ting over i et parallelt univers, prøver jeg å skape en bitteliten distanse, noe som gjør at vi kan betrakte gjenstanden med friske øyne. Det samme gjelder dyr, mennesker eller hendelser, sier Tan.
Natur og kultur
Ett av kjennetegnene på Shaun Tans bøker, er at han blander noe mykt og sårbart med noe hardt og mekanisk. Her er natur og kultur, eller kanskje helst teknologi, i en høyst original forening:
– Dette er noe som opptar meg. Vi lever i en merkelig tid, der omgivelsene blir mer og mer teknologiske, mens vi ofte mister kontakten med det aller nærmeste og opprinnelige. Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på alt det fantastiske som faktisk finnes rundt oss, enten det er mykt eller hardt, sier Shaun Tan, som takker Vest-Australias natur for interessen for farger.
– I Australia er himmelen dyp blå, havet blå-grønt, sanden er blendende hvit og skyggene er dype. De levende fargene jeg har absorbert gjennom mange år med landskapsmalerier, har jeg tatt med inn i bildebøkene.
– Jeg tenker at farger er som soundtrack'et til en film. De understreker følelser og stemninger. Fargene er det siste jeg legger på når jeg lager bøker, forteller han.
Langsom kvalitet
Med 5 millioner svenske kroner i lomma ser Shaun Tan for seg at han nå kan bruke akkurat så lang tid han ønsker på bøkene sine, uten å måtte ta strøjobber for reklame-industrien.
– Jeg arbeider ekstremt langsomt. En av grunnene til at jeg liker oljemaling, er at jeg da kan legge på lag på lag og endre bildet så mye jeg vil; jeg lar det ta sin tid. Faren er, ironisk nok, at kunsten også blir en besettelse som tar all oppmerksomhet. Slik sett er filmen "The Lost Thing" også en liten selvkritikk: Det er lett å bli så oppslukt av noe at du ikke legger merke til de mest forunderlige ting som finnes rett foran nesen på deg.
– Kunstnere kan ha mye å lære av barn. Før de kommer i skolealderen har de et friskt blikk på omgivelsene, og de er ikke hemmet av selvkritikk. Det er noe å strekke seg etter, sier Tan.