Finn Abrahamsen - Politioverbetjent Finn Abrahamsen er en av landets mest kjente og profilerte politifolk. - Foto: Aschehoug forlag /

Politioverbetjent Finn Abrahamsen er en av landets mest kjente og profilerte politifolk.

Foto: Aschehoug forlag

Gir stygge anmerkninger

Både Ingelin Killengreen, Tor Erling Staff og Odd Einar Dørum får gjennomgå i Finn Abrahamsen bok "Politi. På liv og død".

Anmeldt av Sindre Hovdenakk

Jon Gangdal - Forfatter og kommunikasjonsrådgiver Jon Gangdal har også 20 års erfaring som journalist. Han har skrevet en rekke dokumentarer. - Foto: Aschehoug forlag /

Forfatter og kommunikasjonsrådgiver Jon Gangdal har også 20 års erfaring som journalist. Han har skrevet en rekke dokumentarer.

Foto: Aschehoug forlag

Abrahamsen har skrevet en bekymringsmelding på vegne av norsk politi. Han mener etaten ikke får tilstrekkelig omsorg fra sine foresatte.

Som leder av voldsavsnittet ved Oslo-politiet gjennom 13 år, fikk han hovedansvaret for noen av de verste og mest omtalte sakene i nyere norsk kriminalitetshistorie:

Drapet på Benjamin Hermansen , det såkalte " Trikkedrapet " ved Bislett Bad og Drapet på diskoteket Kamikaze er bare noen av sakene han har vært med på å etterforske, og som får plass i denne boken.

Han skriver også om økonomisk kriminalitet, og det spektakulære svindelforsøket til brødrene Karoli på 1990-tallet.

Grundig om bevis og avhør

Politi. På liv og død - Boken 'Politi. På liv og død' er skrevet av Abrahamsen selv, og forfatter Jon Gangdal.

Boken 'Politi. På liv og død' er skrevet av Abrahamsen selv, og forfatter Jon Gangdal.

I de enkelte kapitlene går han grundig inn på etterforskningsarbeidet, og forteller om bevisførsel, avhørsteknikker og ikke minst selve rettssakene.

Finn Abrahamsen framstår som den humane ansvarligheten selv i denne boken. Han er bekymret, men også både etterpåklok og snusfornuftig, når han drøfter de moralske sidene av kriminaliteten i det norske samfunnet.


Anmerkninger mot myndighetene

Først og fremst har han et ærend mot myndighetene som ikke prioriterer politiet høyt nok. De fleste norske justispolitikere står til stryk, skal vi tro Abrahamsen.

Om enn med et lite unntak for tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Mannen med den gode vilje får så vidt jeg kan forstå nesten bestått av Finn Abrahamsen.
En som derimot har lite å glede seg over i denne boken, er politidirektør Ingelin Killengreen. Hun har ikke vist tilstrekkelig interesse for gutta på gølvet, og deres arbeidshverdag.

PR-kåte advokater – og i særlig grad Tor Erling Staff – er andre som får stygge anmerkninger i Abrahamsens protokoll.


Mangler dramatiserende grep

Noe særlig imponerende litterært verk kan jeg ikke si denne boken er. Til det er språket altfor stivt. De fleste av historiene blir fortalt rett fram på en temperaturløs måte.

Savnet av dramatiserende grep og temposkifter er stort. Uten at jeg vet om den skyldige denne gang er Finn Abrahamsen selv, eller hans ”ghostwriter” Jon Gangdal. Spørsmålet blir derfor om ikke både Abrahamsen selv og norsk politi hadde fortjent en bedre bok.

Flere bokanmeldelser

Lesetips fra NRK Litteratur

nrkbok på Twitter

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.