Døråpner til kriminell verden

Kjetil S. Østlis bok ”Politi og røver” er en døråpner inn til et kriminelt miljø som tiltrekker og frastøter på samme tid.

Anmeldt av Sindre Hovdenakk


I tre år fulgte Aftenposten-journalisten Kjetil S. Østli den ranstiltalte Petter R. Hansen (pseudonym) og politispaneren Johnny Brenna tett. Med utgangspunkt i opprullingen av Munch-tyveriet, og dermed Nokas-ranet, fikk han innblikk i et miljø som gjennom mer enn tjue år har vokst fra et gjengproblem på Tveita til å bli Norges ledende, organiserte ransbande. Med en rekke spektakulære brekk på samvittigheten.

Politi og røver - Boken 'Politi og røver' er utgitt på Cappelen Damm forlag. - Foto: Cappelen Damm /

Boken 'Politi og røver' er utgitt på Cappelen Damm forlag.

Foto: Cappelen Damm

Østli nærmer seg denne historien fra to, for ikke å si tre, innfallsvinkler. Nemlig ranerens historie, spanerens historie og ikke minst sine egne betraktninger omkring det han opplever. Slik blir dette til sammen en beretning på flere plan.

En maskulin verden

Den boklige Østli møter en maskulin verden som han på ingen måte kjenner seg særlig fortrolig med. Her er de kulturelle føringene ganske annerledes enn i hans daglige liv i avisredaksjonen og på Grünerløkkas kaffebarer.

Forfatteren blir gjenstand for prosjekt "MANN", og skjønner at han må lære seg i hvert fall noen av de grunnleggende kodene som kildene hans bruker. Det inkluderer for eksempel kampsporttrening, veldig hurtig bilkjøring og ikke minst våpenkunnskap.

Kjetil S. Østli tar i løpet av denne perioden seg selv i å tenke unaturlig mye på mandighet, men først og fremst tenker han mye på forholdet mellom vold, kriminalitet og samfunn.

Det skal sies at de skoleflinke, akademiske referansene kan bli vel mange, og at de generelle, sosiologiske transportetappene i boka med fordel kunne vært kuttet noe.

Pengebrekk fra innsiden

Det er de mest dokumentariske avsnittene som er de mest interessante i ”Politi og røver”. Det sier seg selv at det er spennende å bli med på pengebrekk fra innsiden, og bli kjent med personene bak. Men det er også ganske fascinerende å lese om hvordan en mann som Petter R. Hansen forsøker å tviholde på noen svært konservative æresbegreper i en kjeltringverden der narkoforbryterne for lengst har fordrevet de gode, gamle tyvene fra maktens tinder.

Narkotika er også en av grunnene til at spaneren Johnny Brenna i dag ikke lenger arbeider i politiet. Han opplevde at narkoforbrytelser i løpet av 90- og 00-tallet fikk stadig mer av ressursene og oppmerksomheten til politiledelsen.

Munch-tyveriet

Det var her det var politisk støtte å hente, og ikke minst har narkoforbrytelser høyere straffer enn ran og annen vinningskriminalitet. I følge Brenna kunne Munch-tyveriet vært oppklart langt tidligere, hvis det hadde vært større vilje til å prioritere etterforskningen.

Det som først og fremst sitter igjen etter lesningen av ”Politi og røver” er et ganske fint portrett av et slags avhengighetsforhold mellom spaner og forbryter. Vi skjønner at dette er et spill, der det gjelder å verken satse for mye eller for lite underveis.


Romantisering

Johnny Brenna representerer et romantisk spanerideal, han som jobber på gata og har intuisjon og kreativitet som sine viktigste egenskaper. I dag er han langt på vei erstattet av velutdannede skrivebordsetterforskere

På samme måte som Petter R. Hansen ifølge Østli er en dinosaur. Han har bokstavelig talt overlevd sin egen epoke, og er på ingen måte tilpasset en mer kynisk og voldelig virkelighet. I dag arbeider han som kranfører. Under en hardere himmel.

Utmerket dokumentar

”Politi og røver” er historien om en epokes vekst og fall. Men boka er også historien om hvordan det norske samfunnet har forandret seg gjennom de siste årtiene. Det er på sitt beste utmerket dokumentarlitteratur, og en bok som kan leses med utbytte av de aller fleste.

Anmeldelser

Kulturhuset bok anmelder ny diktsamling fra Kolbein Falkeid, ny roman fra japanske Haruki Murakami og en norsk barnebok om forelskelse.
Ruth Lillegraven med Manilahallen i Diktafon
Bokaktuelle Tore Renberg i Nitimen. Med låten Indianara, av Tønes.
Bjørnsonfestivalen i Molde har også i likhet med andre litteraturfestivaler forandret seg med årene. Festivalsjefer har kommet og gått. Det har også forfatterne og ikke minst bygningene festivalen har foregått i. Programleder Knut Hoem leter etter by-identitet og festivalstemning, i tillegg nye, lokale litterære talenter. (Sendes også i Bok i P2 070914) På bildet: Kronprinsesse Mette-Marit og festivalleder Rolf Orø under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde
Kulturhusets klassiker: "Med kaldt blod" av Truman Capote
I 30 år har Lars Saabye Christensens roman Beatles vært selve «oppvekstromanen», og betydd mye for mange, både når det gjelder å finne veien inn i litteraturen – og også finne seg sjæl.
Kjente stemmer inviterer deg nærmere.