V.S.Tideman

Det finnes noe å forstå

V.S. Tideman har laget et portrett av en ung mann som må lutres i Istanbuls underverden før han kan finne ut hva han skal bli når han blir stor. Å skrive nihilistisk dannelsesroman som postulerer at livet er meningsløst er en risikosport. Forfatteren kan risikere at leseren mener det samme om romanen, mener Knut Hoem.

Den unge mannen i denne romanen liker eldre menn, og livnærer seg som luksusprostituert i Oslo. Pseudonymet V.S Tideman tar for seg et formativt år i livet til Mathias, som han heter, slik at vi får innsikt i hvordan det kunne ha seg at han valgte seg dette livsprosjektet.

Handlingen utspiller seg noen måneder vinteren og våren 1989. Mathias er flyttet hjem med mor og far fra hovedstaden i det som den gang var Vest-Tyskland. De flytter inn i et stort hus litt sør for Oslo. Skildringen av den tausheten som råder mellom foreldre og barn i denne familien er som tatt ut av en av de senere romanene til Lars Saabye Christensen.

Dannelsesroman

I klassisk dannelsesroman-tradisjon viser Tideman frem hvordan den unge mannen - i mangel på fungerende foreldre - søker seg til andre mentorer. Den fallerte gentlemanen Sven Åkerberg (modellert etter den svenske visesangeren Fred Åkerström?) oppdrar Mathias i en livsfilosofi, som består av meditasjon, et velkledd, om ikke velpleiet ytre, et flyktig forhold til jordiske verdier og en fullstendig avvisning av menneskelige relasjoner. Det er menneskets grunnleggende rettighet å kunne stikke av - når som helst og hvor som helst.

Kuttet i fillebiter

Tideman plasserer et autentisk fotografi av franskmannen Louis Carpeux sentralt i romanen. Det viser en kineser som blir dømt til døden ved at han bokstavelig talt blir kuttet i fillebiter. Kanskje kan dette fungere som et slags bilde på at opplevelse av smerte i kunsten ikke nødvendigvis fremkaller smerte i leseren, men at det i all fall finnes en slags renselse idet at man leser om smertefulle erfaringer - i alle fall virker det som om dette fotografiet forløser noe i Mathias.

Hva denne romanen skal forløse i leseren er jeg mer usikker på. Tideman skriver med stor stilsikkerhet og troverdighet, og det i seg selv lover godt for fremtiden. Men Sven Åkerbergs (og kanskje også forfatterens?) nihilistiske visdomsord "Det finnes inget att förstå" føles ikke presserende og vesentlig akkurat nå.

Anmeldelser

I 30 år har Lars Saabye Christensens roman Beatles vært selve «oppvekstromanen», og betydd mye for mange, både når det gjelder å finne veien inn i litteraturen – og også finne seg sjæl.
Kjente stemmer inviterer deg nærmere.
Kongepuddelens status i Norge har vært noe tynnslitt. Det har forfatter Vetle Lid Larsen tenkt å gjøre noe med - som i sitt Sommer i P2 tar for seg kongepuddelens erværdige historikk
Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.