Øyne i Gaza

Krig

Hva er krig? Folk blir sprengt i filler av djevelsk utspekulerte bomber. Sivile skånes ikke. Krig er grenseløs ondskap. Vi husker alle rapportene fra de fortvilte legene Mads Gilbert og Erik Fosse som på nyttårsaften i fjor tok seg inn i Gaza for å jobbe på Al-Shifa sykehuset. Vi har jo hørt deres historier før. Men nå har de også laget bok. ”Øyne i Gaza”.

Boka er blitt en gjennomarbeidet fortelling om hvordan Gilbert og Fosse opplevde å ta imot kropper som var lemlestet og sprengt i stykker av israelske presisjonsbomber. Mer enn 300 barn ble drept i Gaza løpet av vinteren 2008-2009. Vi har hørt mye fra de to modige legene som pakket snippsekken for å dra til krigsområdet for å hjelpe sine palestinske venner. Reportasjer, debatter og dokumentarer. Har vi fått nok? Trenger vi denne boka?

Glemmer ikke

Medievirkeligheten presenterer et ferniss av virkeligheten. Vi ser bilder av bomber og granater, sykebiler og fortvilte pårørende. Informasjonen raser forbi. Boka ”Øyne i Gaza” raser ikke forbi. Den dveler ved krigens realiteter.

”Vi tok av lakenet som lå over ham. Begge beina var sprengt bort. Det var sot og tegn etter brannskade på begge beinstumpene. De blødde ikke, og det er tegn på at mye av det gjenværende vevet er dødt.” Dette er bare starten av beskrivelsene av skadene til en 12 år gammel gutt. Aldri tidligere har jeg fått en så klar forståelse av ondskapens konsekvenser. Aldri vil jeg glemme det jeg har sett i boka ”Øyne i Gaza”.

Mads Gilbert og Erik Fosse har delt kapitlene mellom seg. De to har forskjellig temperament, og det er en styrke for boka. Erik Fosse starter med en deskriptiv stil. Han er leserens øyne i Gaza. Men vi får også følelsene, fortvilelsen og sinnet som melder seg når han ser hva ei av verdens sterkeste våpenmakter utsetter sivilbefolkningen for. Begge skriver godt. Både disponering av stoffet og oppbygginga av boka er imponerende. Forfatterne og Gyldendal Forlag fortjener ros for å ha laget ei gjennomarbeidet bok.

Brutale bilder

”Øyne i Gaza” er ei dokumentarbok. Perspektivet er å vise de ufattelige lidelsene befolkningen i Gaza ble påført i løpet av den tre uker lange militæroffensiven. Bokas premiss er altså meget tydelig. Vi får også et overblikk over bakgrunnen for konfliktene i Midtøsten de siste tiårene og en gjennomgang av levekårene for palestinerne i de okkuperte områdene. Boka er illustrert med Gilbert og Fosses egne fotografier fra oppholdet i Gaza. Noen av bildene viser hardt skadde barn. De er like brutale og konkrete som beskrivelsene av de kirurgiske operasjonene som må til for å prøve å redde liv.

Høstens beste bok

”Øyne i Gaza” hamrer inn budskapet til den svenske forfatteren og journalisten Jan Myrdal: ”Europa sitter fast i en sump av medlidenhet, ute av stand til å se sitt kollektive ansvar.” Og boka skaper også refleksjon om hvordan vi tenker om andre folk som har fått stempelet terrorister: Sivile og fredelige mennesker bombes i Afghanistan og Somalia i kampen mot terror. De blir sprengt i filler, fordi de tilhører feil folk eller feil familie – eller er på feil sted til feil tid.

Bekjempelsen av terror har økt avstanden mellom oss og de andre. Norge er også i krig og støtter operasjoner som er problematiske. Men vi aksepterer mer når motstanderen har fått terroriststempelet.

”Øyne i Gaza” er skrevet for et internasjonalt marked. Ingen leser den uten å bli berørt. Og det er det viktigste: Den vil forhåpentligvis skape engasjement og debatt i lang tid. Dette er trolig høstens beste bok.