Jan Olav Gatland - Jan Olav Gatland har skrevet biografien om Ola Raknes. - Foto: Samlaget /

Jan Olav Gatland har skrevet biografien om Ola Raknes.

Foto: Samlaget

En lojal biografi

Biografens manglende evne eller vilje til å diskutere de problematiske sidene ved Ola Raknes terapimetoder skjemmer en ellers spennende biografi, mener vår anmelder.

Først okker jeg meg over den konvensjonelle oppbygningen av Jan Olav Gatlands biografi om Ola Raknes. Han ble født på Osterøy, han hadde besteforeldre, han studerte filologi, skrev ordbøker og deltok i den hete språkdebatten i samtiden.

Alt dette er vel og bra, men fordelen med litteratur jamført med livet, er nå en gang at hendelsene ikke må komme i kronologisk rekkefølge.

Mye mot slutten

Ord og Orgasme - Ord og orgasme - ein biografi om Ola Raknes
Samlaget, 2010 - Foto: Samlaget /

Ord og orgasme - ein biografi om Ola Raknes Samlaget, 2010

Foto: Samlaget

All den kontroversielle terapien med vaginal- og brystmassasjen, orogonskapet, det selebre besøket av Sean Connery i 1972, og cloudbustingen til kollegaen og mentoren Wilhelm Reich kommer først mot slutten av boken.

Når det først kommer virker det som om biografen har bestemt seg for at Raknes terapimetoder var helt uproblematiske for pasientene, og baserer dette på samtaler med tidligere pasienter som bekrefter dette inntrykket. Dermed får vi heller ikke en helt balansert fremstilling.

De gjentatte beskyldningene fra ikke minst legehold om at Raknes var en kvakksalver mister kraft og interesse når biografen så til de grader har tatt stilling for sitt objekt.

God veiviser

Dermed mister også boken noe av sin troverdighet, og det er synd, for Gatland er en god guide inn i Raknes sin tankeverden. En biografi vil alltid måtte velge mellom liv og verk.

Bibliotekaren Gatland velger seg verket. Mennesket Ola Raknes holder biografen på en armlengdes avstand. Men også selvbildet til Raknes, slik det kommer fram i bøkene han skrev og intervjuene han gav hadde hatt godt av litt mer distanse - et litt tydeligere kritisk perspektiv.

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.