Marius Wulfsberg, Trond Haugen og Camilla Collett - Marius Wulfsberg (t.v.) og Trond Haugen har ansvaret for Nasjonalbibliotekets markering av 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel. - Foto: Hilde Bruvik / NRK

Marius Wulfsberg (t.v.) og Trond Haugen har ansvaret for Nasjonalbibliotekets markering av 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Modell for Ibsens Nora

Forfatter, kvinnesakskvinne og debattant. Men visste du at Camilla Collett var en av modellene for Henrik Ibsens Nora?

Til tross for at de skrev i hver sin sjanger og hadde store meningsmotsetninger, utviklet Camilla Collett og Henrik Ibsen et sterkt vennskap. Collett er faktisk en av modellene for Nora i Et dukkehjem, forteller Trond Haugen og Marius Wulfsberg, som har ansvaret for Nasjonalbibliotekets markering av 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel.

– I 1872 oppsøker Camilla Collett Henrik Ibsen i Dresden, etter å ha hørt et rykte om at Ibsen hadde kalt henne Nordens fremste stilist. Dette blir begynnelsen på et langt og respektfullt vennskap. Blant temaene de to diskuterte, var kvinnesak. Camilla Collett himlet nok litt med øynene over Henrik Ibsens noe forstokkede kvinnesyn, og fikk støtte fra Henriks kone Suzannah, forteller Wulfsberg.

Kritisk

Det er bevart mange brev som uttrykker dette vennskapet. Samtidig finnes det tekster der Camilla Collett skarpt kritiserer Ibsens litterære skikkelser. Ikke minst var hun forarget over Solveig, som ble sittende og vente så selvoppofrende og trofast på en gammel Peer Gynt. Og det kan tenkes Henrik Ibsen tok Camillas ord til seg.

– Camilla Colletts største sorg i livet opplevde hun da hun ble enke, 38 år gammel, med fire små barn. I denne vanskelige situasjonen valgte hun en usikker fremtid som forfatter. Hun tenkte at friheten fantes et sted utenfor hjemmet og familien, og lot to av barna bli igjen hos slektninger og reiste til Danmark. Så det er grunn til å tro at Camilla Collett var en av dem som fikk Henrik Ibsen til å skrive Et dukkehjem. Hun ble en modell for Nora, som jo forlater familiehjemmet, sier Wulfsberg.

Oppbruddet fra Norge


– Det er dette som er Scenen i filmen om Camilla Colletts liv! skyter Trond Haugen inn.

– Det at hun, etter å ha blitt enke, bryter opp fra lenestolen i Uranienborgveien, pakker koffertene, triver de to yngste sønnene og reiser til København,


– Dette er et oppbrudd fra så mye, fra familien, fra det norske borgerskapet, fra den tradisjonelle enkestanden.

Camilla Collett hadde en enkepensjon etter ektemannen Peter Jonas Collett, men den ga ikke akkurat overskudd. I stedet for å ta i mot økonomisk hjelp fra Colletts familie, lot hun de to eldste barna bli igjen hos slektninger i Norge, før hun reiste ut i verden - for å skrive, og for å være fri. Det kan ikke ha vært en enkel avgjørelse.

– I København skriver hun ferdig "Amtmandens døtre", som kommer i to deler, i 1854 og i 1855, og dette er den første moderne, realistiske romanen vi har i Norge, sier Marius Wulfsberg.

Engel og Djevel


De fleste som har hørt navnet Camilla Collett vil assosiere med en ulykkelig forelskelse i Johan Sebastian Welhaven. Men det var nok Peter Jonas Collett som var mannen i hennes liv, sier Marius Wulfsberg.

Camilla Colletts dagbok - Camilla Colletts egne dagbøker er oppbevart på Nasjonalbiblioteket i Oslo. - Foto: Hilde Bruvik / NRK

Camilla Colletts egne dagbøker er oppbevart på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Foto: Hilde Bruvik / NRK


– Camilla Wergeland, senere Collett, blir beskrevet som en usedvanlig vakker kvinne, og hun var omsvermet i sin ungdom. Gjennom brev hun skrev til sin venninne Emilie Diriks får vi høre om et opphold i Hamburg, der den 24 år gamle Camilla møter den unge, tyske forfatteren Theodor Mundt. Også Mundt har skrevet om møtet i en tekst der han omtaler Camilla som "skjønn som en engel og vittig som en djevel". Intellektuelt stod hun ikke tilbake for noen. Hun fikk flere tilbud om ekteskap, forteller Trond Haugen.

Han mener Camilla Collett har en intensitet og en klo som forfatter som er sjelden den dag i dag.

Kvinnekampen

Den første teksten Camilla Collett publiserer offentlig har tittelen "Noen strikketøysbetraktninger", og den stod på trykk to dager etter hverandre, i mars 1842, i en avis som het "Den konstiusjonelle". Dette var en kritikk av forholdet mellom kjønnene, om hvordan herrene i selskapslivet i Krisitiania ikke lot kvinnene komme til orde, og om hvordan de hadde et ubehøvlet og nedlatende syn på kvinnene.

– Dette utstpillet, som er det første av en lang rekke feministiske skrifter Camilla Collett skulle skrive, avfødte en rask og morsom debatt, forteller Trond Haugen.

– Camilla Collett kjempet lenge alene for at kvinner skulle høres, og hun skrev i mange år uten støtte verken fra menn eller kvinner. Utover på 1870-tallet ble hun mer eksplisitt politisk, men det var først mot 1880-tallet at hun virkelig fikk yngre feminister med seg.

Heder og ære

Om hun ofte var ensom i sitt omflakkende liv rundt i Europa, stadig kjempende for likestilling og kvinners mulighet til å uttrykke seg, så opplevde hun en massiv omfavnelse mot slutten av sitt liv:

– Da Camilla Collett fylte 80 år, den 23. januar 1893, ble hun overrakt en medalje av Kong Oscar 2. Et opptog av gratulanter strakk seg fra Slottet og helt til Bogstadveien 2, der hun bodde. På kvelden ble det arrangert en stor gallamiddag, der Camilla Collett ble ført til bords av Henrik Ibsen. Det var hyllesttaler og stor feiring, og det sies at jubilanten ble så overveldet av oppmerksomheten at hun ble helt stum. forteller Marius Wulfsberg:

– Hun som hele sitt liv hadde kjempet for å bli en stemme, måtte overlate til sin sønn å holde takketalen. Først flere dager senere publiserte hun sin takk i en avis.

(Kulturhuset, NRK P2, januar 2013)

Anmeldelser

Bokaktuelle Tore Renberg i Nitimen. Med låten Indianara, av Tønes.
Bjørnsonfestivalen i Molde har også i likhet med andre litteraturfestivaler forandret seg med årene. Festivalsjefer har kommet og gått. Det har også forfatterne og ikke minst bygningene festivalen har foregått i. Programleder Knut Hoem leter etter by-identitet og festivalstemning, i tillegg nye, lokale litterære talenter. (Sendes også i Bok i P2 070914) På bildet: Kronprinsesse Mette-Marit og festivalleder Rolf Orø under åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde
Kulturhusets klassiker: "Med kaldt blod" av Truman Capote
I 30 år har Lars Saabye Christensens roman Beatles vært selve «oppvekstromanen», og betydd mye for mange, både når det gjelder å finne veien inn i litteraturen – og også finne seg sjæl.
Kjente stemmer inviterer deg nærmere.
Kongepuddelens status i Norge har vært noe tynnslitt. Det har forfatter Vetle Lid Larsen tenkt å gjøre noe med - som i sitt Sommer i P2 tar for seg kongepuddelens erværdige historikk
På Bislett i Oslo finnes det en bokhandel som kun selger én eneste bok. Den eieren mener er verdens beste.