- Jeg var veldig fascinert av fugler da jeg var liten, og den interessen har vart hele livet, sier Per Olav Kaldestad.
Og på Stord, der han bor, skulle det være rikelig med tilfang på fugler å betrakte. Så har Kaldestad hatt med dikt om fugler i alle diktbøkene han har gitt ut. Denne gangen bestemte han seg for at diktene i "Med kråkenebb og kråkeføter" bare skulle handle om fugler. Men så har det llikevel lurt seg inn både fisker og dyr - og noen fugler som slett ikke fins!
Ikke stenge diktet inne
Dét ble en utfordring for Hilde Kramer, som skulle illustrere:
- Jeg satte meg ned og gjorde research på hvordan de så ut, men kunne ikke finne noe om dem noen steder. Jeg tenkte at navnene kanskje var ukjente for meg, siden de var omtalt på nynorsk. Inntil Per Olav kunne opplyse meg om at bergskvetten og myrspringaren var hans helt egne skapninger...Selv har jeg klare bilder av hvordan de ser ut, men det var viktig for meg at jeg ikke skulle skape bilder som stengte diktene inne - men heller la leseren selv få se for seg hvordan det kunne være.
Leken form
Per Olav Kaldestad har lekt seg med klanger, rim og rytme i diktene. - Små barn er glad i rim og rytmeleker. Men det er jeg også! Jeg er opptatt av klang og rytme og har mange slike dikt i alle bøkene mine. Jeg har for eksempel jobbet mye med sonnetter, sier han. Og der Kaldestad leker seg med rytme og klang, der har Kramer lekt seg med farge og form. Noen steder er illustrasjonene sylskarpt realistiske, andre ganger er uttrykket nærmere en collage eller et mønster:
- For meg er diktene en slags impresjonistiske portretter; ikke av personer, men av arter. Jeg prøver å fange dem i øyeblikket, sier Kramer, som viser til inspirasjon fra japansk kunst.
Det store i det lille
- Jeg har alltid hatt stor beundring for japansk kunst. Og det jeg gjenkjenner av det japanske i diktene til Per Olav, er et møte med et sitrende liv som ikke er fortolket inn i vår menneskeverden. Det handler om livet selv, i øyeblikket.
Og der er de på bølgelengde, illustratør og forfatter:
- Diktene er nettopp øyeblikksportretter av levende vesner. Innfallsvinkelen er nærmest som i haiku-diktet - selv om mine dikt rent formelt står langt fra haiku-diktet - nemlig å la et flyktig element møte det omsluttende, store altet og skildre hvordan livet lever i øyeblikket.
Per Olav Kaldestad tenker seg om et kort sekund, og så sier han:
- Diktene har den meningen at de viser det lille i det store, og viser hvor stort det du ser på kan bli, hvis du ser nøye nok på det.
Hør mer i Bok i P2 kl. 17.03 og 23.03: