Hopp til innhold

Dagbøker kaster nytt lys over Fram-ekspedisjon

Skipslege Henrik Greve Blessing hadde ikke mye pent å si om Fridtjof Nansens lederstil på den første Fram-ferden. Det kommer frem i hans tidligere upubliserte dagbøker.

John David Nielsen

John David Nielsen arvet brevene og dagbøkene til Henrik Greve Blessing, som var med på den første Fram-ferden mot Nordpolen. Her er kunstneren på Fram-museet i Oslo med polarskuta i bakgrunnen.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Min fars kusine spurte om jeg kunne hjelpe henne å katalogisere bøkene i biblioteket hennes. Hun var veldig gammel og ville ha oversikt. Halvveis i arbeidet brøt hun av, pekte på et skap og sa «der er det interessante», men så sa hun ikke noe mer om det, forteller kunstner John David Nielsen.

– Hun døde ikke lenge etterpå, og mens jeg gikk gjennom det som var i huset, fant jeg nøkkelen til det skapet hvor alle disse dagbøkene lå. Og etter hvert fant jeg også masse brev.

Dagbøkene tilhørte Henrik Greve Blessing, prestesønnen fra Drammen som var lege på Frams første ferd. Med Fridtjof Nansen som leder og Otto Sverdrup som skipsfører, satte Blessing og ti andre menn i 1893 kurs mot Nordpolen.

Mannskapet på Fram etter hjemkomsten til Kristiania

Mannskapet på Fram etter hjemkomsten til Kristiania i 1896. Henrik Greve Blessing er den andre fra høyre foran, mens Fridtjof Nansen står i midten bak.

Foto: Nasjonalbiblioteket/fotograf ukjent

– Ville la teksten tale for seg selv

Historien Nielsen forteller er også begynnelsen på hans nye bok, som har fått tittelen Legen på Fram.

– Hans søster var gift med min grandonkel, så jeg hadde hørt om Blessing, men jeg visste nesten ingenting om ham, bortsett fra at han hadde vært skipslege på Fram.

29/11-1893 (...) Veiret er vakkert nu om Dagen – eller rettere Natten, – thi det er kun Maanen og Stjærnerne som Nordlyset, der lyser op for os nu. Men dog er det slet ikke saa mørkt som jeg havde tænkt mig. Vi kan da se Skuta, om vi er paa Isen langt borte. Det er liden eller ingen Vind om Dagen, og Temp. er ca 30° C ÷ ell. lidt lavere.

Henrik Greve Blessing / Legen på Fram, s. 76-77
John David Nielsen

John David Nielsen pleide å besøke Fram-museet som barn. Nå er han med på å kaste nytt lys over en av historiens mest dristige polarekspedisjonene.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Kunstneren har selv skrevet forordet i boken, som blant annet består av avskrift av skipslegens «Fram»-dagbøker, en rekke nedtegnelser om hans egen sykdomshistorie, så vel som brev Blessing utvekslet med Fridtjof Nansen.

Slik får leseren detaljerte førstehåndsskildringer av livet om bord på Norges meste kjente polarskute under dens første ferd.

– Vurderte du å gi dette materialet til en biograf?

– Nei, det har jeg skrekk for. Jeg ville at det skulle være Blessings egne ord, uten masse tolkninger, psykologisering og sånne ting. Jeg ville la teksten tale for seg selv, svarer Nielsen.

Kranglet med Nansen

Blessing gir detaljerte skildringer av dagliglivet og kameratskapet om bord, og skriver om alt fra dramatiske møter med bjørner til hva de spiser og hvordan de feirer helligdager.

Gjennomgående i dagbøkene er skipslegens misnøye med ekspedisjonsleder Fridtjof Nansen.

I hyrekontrakten som Blessing undertegnet før han flyttet om bord, står det blant annet at dagbøker og nedtegnelser var ekspedisjonens eiendom og skulle leveres Nansen. Det gjorde ikke Henrik Greve Blessing.

– Han betraktet sin dagbok som en slags ventil, et fristed hvor han kunne skrive rett ut hva han følte fra dag til dag, og det ville han ikke kunne gjøre hvis han hadde måttet sende den inn. For der kom det så mye frem om hvordan han oppfattet Nansen, og det er ikke gode skussmål Nansen får fra Blessing, sier John David Nielsen.

17/3-1894 Her er en Del at bemærke om «de indre Forhold». Naturligvis om hver enkelts Forh. til vor Chef. Jeg tror at vi allesammen er mere eller mindre gale paa ham. Han blander sig opi alt hvad der snakkes om og vil være den bedste i alt, vil vide alting bedre end nogen anden af os og søger at hævde og befæste sin egen paa ethvert Feldt indbildte Overlægenhed, ved at gjøre Nar af og haane andres Meninger, saasnart de strider mod hans egne.

Henrik Greve Blessing / Legen på Fram, s. 100

Til tross for irritasjonen og de mange uoverensstemmelsene under ekspedisjonen, holdt Blessing og Nansen kontakt og fikk etter hvert et tett forhold.

I et brev til Nansen, som ikke finnes i arkivene, forteller Blessing ærlig om hva han mente om polarheltens oppførsel og hans ledelse av ekspedisjonen.

– Dette brevet fra Blessing er ikke bevart, kanskje fordi det var ting som Nansen syntes var vanskelig å høre. Han svarer Blessing med et utrolig brev hvor han virkelig går i seg selv. Han satte pris på at Blessing hadde sagt dette rett ut og de ble faktisk venner til slutt, sier Nielsen.

Nansens brev, som han skrev til Blessing fra England i februar 1898, er også tatt med i Legen på Fram.

(...) Jeg forstår Dine følelser og de andres så altfor vel; meget af det Du fortæller er nyt for mig, jeg merket ikke at Du var sinna, som Du sier; eller om jeg kanske har merket det i øieblikket, har jeg ikke heftet mig så meget derved at jeg kan huske det nu; - men jeg vidste vel og ved vel, at der ikke var og ikke er megen hengivenhed og kjærlighed fra de fleste af mine kameraters side. Jeg kunde ikke vente det. Jeg er en altfor ensom sjæl, altfor indelukket til at det som regel kan bli min lod i livet.

(...)

Jeg er forbauset over mig selv, det er så uvant at skrive så meget om mit eget indre selv. Grunden er at Du har skrevet mig så oprigtig, og da vilde jeg gjerne Du skulde kjende mig bedre, som jeg nu engang er. Det er ikke egentlig noget selvforsvar, men det er simpelthen nærmest bidrag til belysning af en underlig personligheds karakteristik. En person som vet af hans kulde, dog kan være en trofast ven, når han engang har sluttet sig til en.

Fridtjof Nansen / Brev til Henrik Greve Blessing, 14. februar 1898

Ble narkoman på ekspedisjonen

Henrik Greve Blessing var fortsatt i 20-årene og nettopp ferdig med studiene da han ble hyret som lege på Fram.

I boken Fram over polhavet skriver Nansen at det «strømmet inn hundrer av ansøkninger fra alle kanter av verden ... fra folk som ønsket å være med, tross de mange advarende røster som hevet seg mot ekspedisjonen». Han skriver videre at det ble lagt særlig vekt på at «hver mann var kraftig og sunn».

Mange år senere, da han nærmet seg femti, skrev Blessing i sin dagbok at Nordpolferden skulle være hans «store chance i livet», men ble «et ulægeligt saar istedenfor en kraftig løftestang».

Ferden viste seg nemlig å være skjebnesvanger for den unge legen. Han begynte å eksperimentere på seg selv med narkotika fra medisinskapet. Det var starten på mange års narkotikaavhengighet.

Blessing ville finne ut om han kunne fremkalle mangelsykdommen skjørbuk ved å utsette sin egen kropp for store påkjenninger. Dette gjorde han ved å bruke morfin.

Kaare R. Norum

Professor Kaare R. Norum synes Blessing skriver levende og friskt om Fram-ferden.

Foto: Eeg, Jon / NTB scanpix

Kaare R. Norum, lege og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har lest dagbøkene til Blessing, Nansen og Frams skipper Otto Sverdrup. Han mener at Blessings narkomani, er en av grunnene til at han har forblitt ukjent.

– Han ble narkoman om bord på Fram og var stort sett narkoman resten av livet; en ulykkelig skjebne. Derfor ble han heller ingen heltefigur etter ferden.

– Et stort puslespill

Professoren ble fascinert av skipslegens detaljerte dagboksnotater, som han for noen år siden fikk lov til å lese og bruke.

– Hva er det som er spesielt med Blessing og det han skrev?

– For det første så har ikke dette vært offentliggjort før. Dagbøker fra flere av de andre som var med på ekspedisjonen har vært tilgjengelige på Nasjonalbiblioteket, men Blessing sine har vært låst inne i et skap. Men det er også det at han skriver veldig levende og friskt, så det er morsomt å lese.

– I dagbøkene så ser du hvor hyggelig, spirituell og morsom denne mannen var. Og så er det også de mange konfliktene om bord mellom Nansen og mannskapet, som han beskriver godt. Han mente at Nansen var en dårlig leder og at han var selvopptatt og skrytende, sier Norum.

– Får vi vite mer om Nansen som person gjennom Blessings dagbøker?

– Ikke så mye, fordi både Otto Sverdrup og Sigurd Scott-Hansen skrev noe av det samme, men med Blessings dagbøker og brev får vi et mer mangefasettert bilde av Nansen.

Norum understreker at selv om skipslegen ikke gir et veldig sympatisk bilde av sin leder i dagboksnotatene, er det interessant å se hvordan forholdet mellom dem endrer seg.

– Det som var hyggelig etterpå, var at Nansen hjalp Blessing mye; for å prøve å få han på rett kjøl. Det går opp for Nansen at han kanskje burde ha oppført seg på en annen måte, og hans mer menneskelige og hyggelige trekk kommer frem.

Fram

Polarskuta Fram i isen. Polhavet, mars 1894.

Foto: Fridtjof Nansen/Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har de siste årene digitalisert mange av dagbøkene som ble skrevet av mannskapet under den første Fram-ferden. Alle har vært tilgjengelige på nettet, men for mange er det vanskelig å lese håndskrevne nedtegnelser.

– Sammen med Fram-museet skal vi sakte, men sikkert gi ut alle som bok, opplyser forskningsbibliotekar Anne Melgård.

Hun sier at diskusjonen rundt Nansens lederstil er kjent fra før, men mener likevel at Blessings inntrykk av polarhelten er spennende lesning.

– Nansen har selv vært veldig tydelig på at han i perioder hadde det vanskelig psykisk. Men Blessing er interessant fordi han var en av de få om bord som hadde noen som helst vitenskapelig utdannelse, de andre var sjøfolk eller hadde hatt en mer militær løpebane. Han kunne derfor skrive mer analytisk om Nansens lederstil og sette fingeren på nøyaktig hva han syntes var feil.

– Er Blessings dagbøker og brev den siste brikken i Fram-puslespillet?

– Nei, sannsynligvis ikke; det dukker opp ting hele tiden, fra privatarkiver, for eksempel. Dette er en del av et stort puslespill, og alle disse småbitene er viktige, sier Melgård.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.