Jon Gangdal - Jon Gangdal har snakket med de fleste som var involvert, med unntak av mor og stefar, som ikke har villet si noe mer enn det de har sagt til Dagbladet og Aftenposten. - Foto: Kagge Forlag /

Jon Gangdal har snakket med de fleste som var involvert, med unntak av mor og stefar, som ikke har villet si noe mer enn det de har sagt til Dagbladet og Aftenposten.

Foto: Kagge Forlag

– Et knyttneveslag

"Jeg tenker du skjønner det sjøl. Historien om Christoffer" av Jon Gangdal er nominert til Brageprisen. Et godt valg, mener Knut Hoem.

Historien om Christoffer (bokomslag) - Foto: Kagge Forlag /
Foto: Kagge Forlag

Det er en stor påkjenning å lese Jon Gangdals bok om Christoffer Kihle Gjerstad. De fleste av oss kjenner de grunnleggende sidene av saken. Den rettsmedisinske rapporten slo fast at Christoffer ble mishandlet til døde. Stefaren ble dømt til åtte års fengsel, etter Riksadvokaten tok opp igjen saken, som hadde blitt henlagt av politiet i Vestfold flere ganger. Både mor og stefar nekter for å ha mishandlet gutten.

Omsorgssvikt

Det vi vet står i kontrast til det spørsmålet vi alle stiller oss. Hva får en mor eller en stefar til å mishandle sitt eget barn? Tragedien blir ytterligere forsterket av at alle i Christoffers nærhet ikke klarte å tolke faresignalene. Hverken besteforeldre, den biologiske faren eller skole og helsevesen klarte å gripe inn før det var for seint. Vi har dermed å gjøre med omsorgssvikt på mange ulike nivåer.

Jon Gangdal har snakket med de fleste som var involvert, med unntak av mor og stefar, som ikke har villet si noe mer enn det de har sagt til Dagbladet og Aftenposten. Ved hjelp av spesielt notatene til Christoffers mormor tegner han et bilde av en oppvekst som i utgangspunktet er helt lik oppveksten til hvilken som helst barn. Han vokste først opp på et småbruk med foreldre og besteforeldre i nærheten. Han opplevde at foreldrene skilte seg og at det kom inn stefar i bildet. Til og med ADHD-diagnosen framstår som temmelig hverdagslig med tanke på hvor mange barn som får denne diagnosen i Norge.

Involverer leseren

Gangdal er åpen om hvilke deler av denne historien han kjenner og hva han av ulike grunner ikke vet. Denne åpenheten kombinerer han med å involvere leseren i de ulike samtalene han har med familie, politi og helsevesen. Han har også hatt tilgang til en del av politiforklaringene, noe som har bidratt til at han kan gi en rekonstruksjon av hendelsesforløpet som framstår som troverdig.

Slik får han vist tydelig hvordan hensynet til privatlivets fred og til taushetsplikten blant helsearbeidere veier tyngre enn bekymringen for et stadig mer skadet barn.

Tittelen "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" henspiller på en setning som Christoffer gjentok til stadighet når en voksenverden som burde sett faresignalene, velger å se en annen vei. Gangdals bok framstår som et lysende kampskrift for alle dem som er opptatt av å bedre barnas rettsvern i dagens Norge.

(Kulturnytt, 22. november, 2010. )

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.