Hopp til innhold

Ja, vi elsker 1814-bøker

En mengde nye bøker kommer ut i vår i forbindelse med grunnlovsjubileet. Her er noen av lesernes og anmeldernes favoritter.

1814-bøker

Her er noen av bøkene utgitt i fjor og i år i forbindelse med grunnlovsjubileet.

Barnebøker, ungdomsbøker, romaner, politikk, historie, humor: Det er mye å velge mellom denne våren for deg som vil lese om de siste to hundre årene med norgeshistorie.

– Ingen tvil om at jubileer engasjerer folk

Trine Stensen

Lederen for Bokhandlerforeningen, Trine Stensen, tror grunnlovsjubileet engasjerer folk.

Foto: Pressebilde

Feiringen av Grunnlovens 200 år fører med seg en bølge av nye bøker. En oversikt NRKbok har laget viser at over tjue utgivelser har kommet eller kommer til å komme i løpet av dette halvåret (se faktaboksen).

– Det er ingen tvil om at jubileer engasjerer folk. Det ser vi nå, og vi så det også blant annet da Munch hadde jubileum i fjor. Da solgte ulike bøker om Munch spesielt godt. Det er tydelig at bøker om historiske begivenheter og kjente personer selger godt og er noe som folk er opptatt av, sier Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen.

Stensen mener slike markeringer åpner for samtaler og diskusjoner, som setter kjente hendelser i et større perspektiv.

– Det blir mye liv rundt bøkene og mye oppmerksomhet rundt ulike perspektiver som presenteres. Da er det ordentlig moro å være bokhandel også, og møte engasjerte kunder som virkelig ønsker seg veiledning om et tema eller en person som de har lyst til å lese om.

Nesten halvparten av salgsvinnerne er 1814-bøker

NRKs litteraturanmelder Knut Hoem tipper at det er 1814. Miraklenes år av Karsten Alnæs, fra i fjor, som slår best an blant lesere. Vi hørte med Bokhandlerforeningen og det stemmer.

De siste fire ukene har boken til Alnæs ikke bare vært den mestselgende bok om 1814 (basert på NRKboks oversikt), men den slår også alle de andre bøkene i kategorien historie/biografi/dokumentar for voksne, uavhengig av tema.

Karsten Alnæs

Forfatter Karsten Alnæs treffer bredt med sin bok om 1814.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Jeg tror at Alnæs lykkes fordi han har valgt en annen inngang til temaet. Han gjør som Florian Illies, forfatteren av 1913. Århundrets sommer , og forteller om ett år, i stedet for å fokusere på en aktør eller et tema, sier anmelderen.

Både 1814. Miraklenes år og Egil Aslak Aursand Hagerups nylig utgitte Norges uskrevne lover, slår andre bøker i den ovennevnte kategorien – inkludert de som ikke er relatert til grunnlovsjubileet.

I tillegg til disse to bøkene, er også Skammens historie, av debutantene Thomas Vestgården og Sigmund Aas, og Lars Roar Langslets biografi om Christian Frederik på topp-ti-listen.

Hoem trekker også frem Eidsvoll 1814 av Knut Mykland og Eli Fure, som han mener skiller seg ut i mylderet av bøker som gis ut i forbindelse med grunnlovsjubileet. Boken ble opprinnelig laget til grunnlovsjubileet i 1989, men kom i fjor i ny utgave.

– De tar frem forstørrelsesglasset og går tett på det som skjedde på Eidsvoll, tett på kildene og de originale dokumentene.

Populært på biblioteket

Spesialbibliotekar hos Deichmanske bibliotek i Oslo Terje Haugsgjerd mener at selv om folk kan bli mettet av jubileer, tilbyr denne type markeringer felles innganger i et flytende kildeunivers.

– Jeg tror at jubileer, med tilhørende arrangementer, utstillinger og debatter kan bli en større del av folkebibliotekenes fremtid. Fremover vil vi kanskje få diskusjoner mellom de som ønsker et tradisjonelt fokus på bevaring og bokhistorie mot dem som ønsker en mest mulig dagsfersk samling. Her kan aktuelle jubileer fungere som møtepunkt mellom disse utgangspunktene, spår han.

Ser man på statistikken for utlån og reserveringer med emnet «Norgeshistorien 1814», viser den en sterk økning fra 2013, med en firedobling av 2010-tallene bare til nå i 2014. Antall reserveringer har gått fra 7 totalt i 2010 til 166 så langt i år.

Basert på NRKboks oversikt over 1814-bøker, viser tall fra Deichmanske blant annet at Langslets Christian Frederik: en biografi og Arild Stubhaugs Jacob Aall-biografi er populære biografier. Også her er Karsten Alnæs' 1814: miraklenes år en av bøkene med mest utlån og reserveringer.

Savner mer dramatisering for de minste

Bokhandlerforeningens Trine Stensen synes det er flott at det nå kommer så mange barne- og ungdomsbøker om 1814.

– Det er ikke alltid forlagene legger opp til det i forbindelse med jubileer, men det er viktig å sørge for at den nye generasjonen får tilgang til en viktig del av vår historie, sier hun.

Jon Ewos "1814"

Jon Ewos bok er blant de mest populære 1814-bøkene de siste fire ukene, både for voksne og unge. Den er også NRK-anmelderens favoritt så langt.

Foto: Cappelen Damm

NRKs bokanmelder Anne Cathrine Straume har lest tre 1814-bøker for barn og ungdom: 1814 – nære på av Jon Ewo og Bjørn Ousland, Yngstemannen på Eidsvoll av Ole Røsholdt og Håkon Lystad, og I grunnlovens hus av Atle Næss og Lene Ask.

Hun understreker at alle tre er grundige og lærerike bøker med mange faktaopplysninger, men savner mer dramatisering av stoffet for å vekke interessen hos de minste.

– Ewo er den som går lengst tilbake i historien og lengst frem, siden han også tar med det som skjedde i 1905. Men disse tre bøkene er laget litt på samme måte: Alle skal fortelle hvem disse mennene var, hva som skjedde, hva de snakket om og hvem som kranglet med hvem. Man kunne ha snakket om ytringsfriheten i dag, for eksempel. De kunne ha sammenlignet den tiden og i dag for å aktualisere det litt mer. Nå blir det litt fjernt, synes jeg.

– Jeg synes at de kunne ha laget det litt mer spennende, kanskje ved å bruke mer fiksjon og ved å ha med enda mer personlige historier. Alle har forsøkt seg på det, men de er kanskje redde for å dikte for mye om virkelige personer og virkelige hendelser.

Av de tre bøkene, mener Straume at Ewo er den som best levendegjør stoffet.

– Jeg liker godt Jon Ewos bok. Det er en omfattende bok, som også tar for seg forspillet opp mot april- og maidagene på Eidsvoll i 1814 og det som skjedde etterpå. Det var faktisk en krig sommeren 1814 hvor nordmennene måtte gi seg mot svenskene, og det skriver ikke de andre om. Ewo beskriver godt disse kampene, og det er noe som jeg tror mange unge er interessert i.

Kommer du til å lese noen av disse 1814-bøkene i år? Del #lesetips på Facebook, Twitter og Instagram!

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)