Israels ambassadør leser i sin egen bok - Foreldrene hans ville at han skulle bli lege eller advokat. Israles ambassadør, Naim Araidi, valgte litteraturen isteden. - Foto: Cathrine Elnan/NRK.no /

Foreldrene hans ville at han skulle bli lege eller advokat. Israles ambassadør, Naim Araidi, valgte litteraturen isteden.

Foto: Cathrine Elnan/NRK.no

– Forfattere som skriver politisk, gjør det kun for å få Nobelprisen

Israels ambassadør i Norge, Naim Araidi (62), har gitt ut en rekke bøker og diktsamlinger. Han mener forfattere helst bør styre unna politisk innhold i litteraturen.

Den 62 år gamle litteraturprofessoren har hatt fire måneder til å finne seg til rette i ambassadeboligen på Frogner i Oslo. Den norske vinteren har han merket lite til, han har vært for opptatt.

– Jeg tilbringer all min tid i ambassadeboligen, på ambassaden eller i bilen, forteller Araidi til NRK.

Overrasket

Den ferske ambassadøren har gitt ut bøker og diktsamlinger, og ledet et ukentlig barneprogram og nyhetsprogram på den israelske tv-kanalen Kanal 2. Han har skrevet barnebøker, men også bøker om mat – og han er lidenskapelig opptatt av maten som står foran ham på frokostbordet: hummus, olivener og olivenolje.

De små, grønne olivene tok han med fra familiens oliventrær i Israel. De reiste han fra i september, da han flyttet til Oslo for å bli Israels ambassadør i Norge.

– Det var en overraskelse for meg å bli utnevnt til ambassadør. Det hadde jeg ikke ventet. Men jeg var veldig aktiv i den israelske samfunnsdebatten, og jeg har hele tiden vært opptatt av å bringe arabere og jøder nærmere hverandre. Det er det som er målet mitt, forteller Araidi til NRK.

Første drusiske ambassadør

Araidi er drusisk araber, ikke jøde. Han er også den første druser som utnevnes til ambassadør i Israel. Utnevnelsen vakte oppsikt, fordi Araidi tilhører det arabiske mindretallet, som utgjør knapt 20 prosent av den israelske befolkningen.

I mediene ble det spekulert på om Araidi ble plassert i Oslo for å bedre Israels omdømme blant nordmenn.

Etter fire måneder i stillingen, føler ambassadøren seg vel tatt imot.

– Jeg føler at norske politikere, myndigheter og media liker meg. Og det er godt, det gir en god følelse. Det gjør jobben min lettere.

Naim Araidi spiser amt - Egg, brød, krydder, hummus, oliven og olivenolje. Araidi savner de israelske frokostene, men er fornøyd med at varene kan oppdrives i Norge også. - Foto: Cathrine Elnan/NRK.no /

Egg, brød, krydder, hummus, oliven og olivenolje. Araidi savner de israelske frokostene, men er fornøyd med at varene kan oppdrives i Norge også.

Foto: Cathrine Elnan/NRK.no

Litteratur skal skape samvittighet

Araidi er opptatt av å få frem alle sidene av Israel, ikke bare det som handler om konflikten med Palestina. Han vil at verden skal få bedre kjennskap til Israels forskning, kultur, innovasjon og litteratur.

Men som druser, kulturpersonlighet, forfatter og Israels ambassadør blir politikk og konflikt likevel fort et tema.

Mener han at forfattere kan ha et særskilt ansvar for å skrive om politiske betente tema? Nei.

– Kunst og poesi kan på ingen måte erstatte politikk. Når jeg skriver, så skriver jeg om følelser og det menneskelige. Når du leser mine tekster, føler du noe av det samme som jeg gjorde da jeg skrev det. Vi får noe til felles, sier han, og utdyper.

– Forfattere må være samfunnets samvittighet. De må fortelle hva de føler og hva man skal føle. Sammen skaper vi en felles samvittighet.

Kun for å få Nobelprisen

Når forfattere blir for involvert i det politiske, tenker de kun på å få en Nobelpris.

Naim Araidi
Naim Araidi leser i sin egen bok - Naim Araidis bøker er oversatt til en rekke språk, blant annet japansk og kinesisk. - Foto: Cathrine Elnan/NRK.no /

Naim Araidis bøker er oversatt til en rekke språk, blant annet japansk og kinesisk.

Foto: Cathrine Elnan/NRK.no

Araidi mistenker at enkelte forfattere kun skriver om politikk for å gjøre seg selv mer interessant for Svenska Akademien.

– Når forfattere blir for involvert i det politiske, tenker de kun på å få en Nobelpris. De tenker ikke på sin rolle som forfatter.

Han peker på utdelingen av Nobelprisen i litteratur til den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz i 1988.

Også på den tiden ble det hevdet at Mahfouz fikk prisen fordi han i motsetning til mange forfattere i den arabiske verden benyttet novellen som uttrykksmiddel. Det var et uvanlig trekk i et land hvor poesien hadde rådet grunnen alene i århundrer - og på den måten blitt lettere tilgjengelig for vestlige lesere.

– Naguib Mahfouz var ikke så godt kjent på dette tidspunktet. Det var Adonis. Likevel fikk Mahfouz prisen fordi han støttet fred mellom Egypt og Israel. Det var ikke på grunn av novellene og romanene sine at han fikk prisen.

Er du sikker på det?

– Ja. Selv om han skriver godt. På den tiden var det ingen som visste hvem han var i Europa, de hadde ikke lest bøkene hans.

– Hvis du som forfatter skifter spor til politikken, betyr det at man begynner å skrive for å få priser og utmerkelser, slår Araidi fast.

Skriver på Facebook

Hver kveld skriver jeg noe. Akkurat som Haiku-dikt, det er veldig kort.

Naim Araidi

Selv har han hatt liten tid til å skrive etter at han kom til Norge. Men knappheten på tid har ført til oppdagelsen av et nytt og tilfredsstillende format for forfatteren.

– Jeg er veldig aktiv på Facebook. Hver kveld skriver jeg noe. Akkurat som Haiku-dikt, det er veldig kort. Jeg skriver hver dag, til tusenvis av venner som jeg har over hele verden. På den måten får jeg umiddelbar respons på det jeg skriver.

– Det er min måte å slappe av på – å være på Facebook, skrive ting og få tilbakemeldinger.

Hør Kulturhusets intervju med Naim Araidi:

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.