Hopp til innhold
Anmeldelse

– En brutal historie

Ingenbarnsland er en rystende oppvekstroman om sårbarhet og overlevelsesvilje, skriver NRKs bokanmelder Anne Cathrine Straume.

Eija Hetekivi Olsson: Ingenbarnsland

Eija Hetekivi Olsson vakte stor oppsikt i hjemlandet Sverige med romanen «Ingenbarnsland», der hun beskriver et finsk drabantbymiljø utenfor Gøteborg.

Det åpner med en slåsskamp. Elleve år gamle Miira sitter over Lasse og gir ham inn:

Hun banket møkka ut av ham. Satte seg overskrevs over ryggen på ham og skrek: Saatanan sika, jævelens svin. Armene hennes roterte som små propeller og pisket den barberte skallen hans så fettet pølset seg under. Raseriet inni henne kom ut i kaskader, og flettene flakset vilt rundt henne (...) Adrenalinet pulserte, hele kroppen skalv.

Eija Hetekivi Olsson

Eija Hetekivi Olsson trenger ikke mer enn et par linjer for å gi oss et tydelig bilde av Miira. Hun vokser – som forfatteren selv – opp i en av Gøteborgs drabantbyer, hun går i innvandrerklasse for finner og føler seg urettferdig behandlet. Av guttene, som klår, og som slipper unna med det (men ikke denne gangen, Lasse!), av lærerne, som gir de finske elevene mindre oppmerksomhet og mindre selvtillit enn de gir sine svenske elever, og av samfunnet, som legger til rette for at den finske befolkningen blir en pariakaste med lavtlønte jobber og dårlig utdannelse.

Utfordrende oppvekstvilkår

Vi er på slutten av 1980-tallet og følger Miira gjennom barne- og ungdomsskolen. Mangelen på fritidsklubber og voksenkontakt er skrikende i et miljø der foreldrene har nok med sitt og sprit og dop florerer. Miira kommer borti det meste, men er en jente som nekter å la seg pelle på nesa. Hun kjemper mot alle former for undertrykkelse, men mest av alt slåss hun kanskje med sitt eget temperament.

Det er en brutal historie 41 år gamle Eija Hetekivi Olsson skriver frem. Det fattige, finske miljøet i Gøteborg skildres fra innsiden med en upolert stemme og det er ubehagelig å lese om hvordan så mange barn kunne falle utenfor uten at skole eller sosialetaten grep inn. Ingenbarnsland, som er Olssons debut, vakte stor oppsikt da den kom i Sverige.

Tøff hovedperson

Om miljøet er originalt, er hovedpersonen gjenkjennelig. Jeg får assosiasjoner til Beate Grimsruds Å smyge forbi en øks, der Lydia har samme oppdrift som Miira. Begge er sårbare og lever på en knivsegg. Begge vokser seg sterke gjenom motgang, begge bygger identitet og krefter ved å løpe.

Miira har i tillegg vekslende lojaliteter. Hun er lojal mot sine finske klassekamerater, selv om hun vil integreres bedre i det svenske miljøet. Hun er lojal mot arbeiderklasse-statusen, selv om hun drømmer om å bli psykolog eller statsminister. Aller mest lojal er hun mot sin trappevaskende mamma, som hun trygler penger fra, og som gir etter for det meste, bare datteren skal slippe å bli vaskedame som henne selv.

Portrettene av foreldrene, som tør opp og blir «levende» bare når de er på ferie hjemme i Finland, er nydelig skildret og vitner – kanskje – om at forfatteren ikke har lagt så rent lite av egen biografi i denne dramatiske oppveksthistorien.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober