Forfattere «tar en e-Dickens»

Denne uken ble det siste kapittelet av Hans Koppels Hemvändaren gjort tilgjengelig for lesere i Sverige (forfatteren bak pseudonymet er svenske Petter Lidbeck).

Digitale føljetongromaner, eller serialized fiction, har allerede vært på markedet i blant annet USA, England og Kina en stund. Nettgiganten Amazon kastet seg på bølgen i fjor med tjenesten Kindle Serials.

Romanen til Koppel er en av de første i Norden som har blitt solgt kapittel for kapittel i digitalt format. Her begynner også forfattere og forlag å få opp øynene for denne «nygamle» måten å slippe e-bøker på.

«Tar en Dickens»

– Vi har fått bra respons. Nå er det siste kapittelet ute, og da kommer vi også til å tilby kundene våre å kjøpe den som bok. Siden vi er en av de første på markedet, vet vi ikke helt hvordan dette formatet kommer til å utvikle seg enda, sier Mattias Castenfors, markedsansvarlig i e-bokhandelen Dito.se.

Det var de som, i samarbeid med Telegram forlag, sto bak den svenske utgivelsen. Kapitlene i boken har kommet ut to ganger i uken siden slutten av september. Den første delen ble solgt for 1 svensk krone, mens de påfølgene delene kostet 19 kroner hver.

– Vi jobber med å finne flere interessante forfattere som vi kan samarbeide med. Planen er å gi ut minst to nye serier til våren, fortsetter Castenfors.

I et innlegg i den britiske avisen The Guardian for tre år siden, skrev forfatter Ray Connolly om hvordan han «tok en Dickens» og ga ut e-boken sin uten å ha et forlag i ryggen; kapittel for kapittel.

Uttrykket viser til det gamle føljetongformatet, det vil si en fortelling som varer i flere nummer av en avis eller tidsskrift, noe som ble populært på 1800-tallet.

Charles Dickens er kanskje den forfatteren de fleste i dag forbinder med føljetongen. Romanene hans ble solgt i små, billige hefter som kom ut en gang i måneden, og med dette var han med på å revolusjonere det engelske bokmarkedet.

Over 150 år senere, kan føljetongen igjen være på vei opp – om enn i en litt annen form.

Politikk, action, drama og kjærlighet

– Da jeg kom til Gyldendal, syntes de det var morsomt og vi snakket litt om å gi bort et par kapitler og selge resten stykkvis, eventuelt lage e-bok direkte. Dette var jo ikke gjort før i Norge, så vi spekulerte på dette en stund mens jeg skrev helt ferdig, sier Vidar Kvalshaug, forfatter og forlegger i Kvalshaug Forlag.

Til slutt endte han opp med å gå til en avis med ideen, og i en periode i høst ble et nytt kapittel av romanen Blåblåmandag publisert hver ukedag på Dagbladet.no.

– Jeg kom på at jeg kjenner nesten ingen som kjøper norske e-bøker på grunn av de pussige løsningene. Derfor gikk jeg heller til Dagbladet. Kulturredaktør Geir Ramnefjell tente straks, enda han selv hadde en rolle i boka, forteller Kvalshaug, og legger til at den forrige føljetongen han fant i en dagsavis, var fra 1980 da Fredrikstad-avisa Demokraten publiserte et inntil da ukjent manus av Øvre Richter Frich.

Han karakteriserer selv boken som en «politisk underholdningsroman».

– Dette gjør seg veldig godt som føljetong, men må skrives slik at leseren ikke faller av underveis. Masse cliffhangere og slike ting. Politikk, action, drama og kjærlighet gjør seg best som føljetong.

Tror e-bokmarkedet i Norge må bli større

I Norge er Gyldendal et av forlagene som har satset mest på digital litteratur.

Redaksjonssjef for digitale utgivelser i Gyldendal, Harald Ofstad Fougner, sier forlaget er interessert i å se nærmere på føljetongformatet med e-bøker.

– Å gi ut e-bøker kapittel for kapittel er en god idé som vi gjerne vil teste ut. Vi må bare finne et passende prosjekt og se an timingen litt. Føljetong-tradisjonen har vært sterk i skjønnlitteraturen, og det er ingen grunn til å ikke prøve det samme med e-bøker. Det er en «nygammel» formidlingsmåte som kan bli enda mer spennende med digital publisering.

Sammen med tidsskriftet Vinduet har Gyldendal eksperimentert med «e-boksingler», kortere prosatekster og lengre essays med musikk som utgangspunkt.

Selv om de har snust på ideen med digitale føljetongutgivelser, er ikke Fougner så sikker på om e-bokmarkedet i Norge er modent nok.

– Jeg tror at e-bokandelen i Norge må bli større for at dette skal bli et fenomen som bærer seg.

Vidar Kvalshaug har tro på nye måter å selge e-bøker på.

– Kanskje krimbøkene kommer fortløpende i enkeltkapitler til lesebrettet ditt i fremtiden mens skjønnlitteraturen utgis som hele bøker? Kan vi få en diktsamling oppstykket i enkeltdikt som går til et par hundre tusen mobiler daglig og du trykker «bekreft» om du vil betale en sum via mobilregningen din for å få hele samlingen daglig og alt ordnet som e-bok etterpå? sier han.

– Jeg har stor sans for nye måter å formidle litteratur på, og vi har knapt sett starten på hva slags muligheter e-publisering gir.

• Les også: Nå kan du strømme norske e-bøker – men det er en hake
• Les også: Mener e-bøker må bli billigere