Hopp til innhold

Ebok-mangel på bibliotekene

Bibliotekene vil låne ut, men mangler e-bøker.

Ebok.

Stadig flere kan lese bøker elektronisk. Bibliotekene henger etter, men nå skal det bli bedring.

Foto: BRIAN SNYDER / Reuters

Det drøyer med å få i stand en god låneordning for e-bøker. Det skyldes et alt for dårlig utvalg av norsk skjønnlitteratur i elektronisk format.

– Norsk skjønnlitteratur er det jo ikke noe reelt tilbud på, og det ønsker vi å tilby lånerne, sier Anette Kure, som er konstituert leder i Norsk Bibliotekforening.


Trenger flere titler

Anette Kure

Anette Kure i Bibliotekforeningen frykter at leserne skal bli utålmodige og gå over til engelsk litteratur.

Foto: Tore Buarøy

Norske bibliotek er utålmodige etter å starte utlån av ebøker - men kommer ikke skikkelig i gang, fordi de har altfor få e-bøker å tilby.

– Norske bibliotek ønsker å tilby e-bøker, for lånerne etterspør dette, sier
Anette Kure.

I dag tilbyr bibliotekene elektronisk litteratur, men det er for det meste faglitteratur, utenlandske artikler og offentlige publikasjoner, ifølge Kure.

Ingen tid å miste

Direktør i Den norske Forleggerforening, Kristenn Einarsson, ber bibliotekene være tålmodige. 2012 skal bli året for norske e-bøker, ifølge foreningen.

– Det er i gang et stort arbeid i norsk forlagsverden, for å øke antall titler. Vi i Forleggerforeningen foretar akkurat nå en kartlegging av akkurat dette arbeidet.

Kristenn Einarsson

Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen sier det blir flere e-bøker i løpet av 2012.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

På en bransjekonferanse den 20. mars skal dette offentliggjøres, ifølge Einarsson.

– Det er ingen tvil om at det kommer til å bli en sterk vekst i antall titler som er tilgjengelige som e-bøker i løpet av året, sier han.

Selv om Forleggerforeningen sier e-bøkene kommer i løpet av året, mener Bibliotekforeningen at det haster nå. Kure frykter at unge lesere kommer til å foretrekke å lese mer og mer engelsk litteratur, så lenge det mangler et bredt utvalg av e-bøker på norsk.

– Det er stadig flere som har et lesebrett eller en smart-telefon som de kan lese på. Bare det siste året har det jo skjedd en utrolig utvikling. Vi har ikke tid til å vente så veldig lenge.

Frykter flukt til engelske bøker

Kure mener utviklingen skjer raskt, og at lesevaner er i endring.

– Lånerne og leserne lærer seg lesemønstere og adferdsmønstere nå. Hele språket blir mer og mer presset av alt det engelsk som tyter inn fra alle kanter.

Einarsson frykter ikke stor leserflukt til engelsk litteratur. Han tror leserne rask kommer til å velge norsk litteratur igjen, når tilbudet blir bedre.

– Det kommer et godt norsk ebok-tilbud nå. Det er for eksempel allerede fullt digitaliserte bøker av Jo Nesbø. Arbeidet er i gang, og dette kommer på plass.

Nå jobber bibliotekene for å få på plass utlånssystemer for e-bøkene. Det er allerede inngått en avtale i den nye innkjøpsordningen for bøker, som gir bibliotekene tilgang til en rekke bøker.

Flere prøveprosjekter med utlån av e-bøker på bibliotek er kommet i gang.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober