Hopp til innhold

Blottstiller hemmelige bortføringer

Den svenske forfatteren Lena Sundström ble sjokkert da hun ble klar over hva som skjer med asylsøkerne som blir sendt ut av landet. I thrilleren «Spor» skjer organiserte bortføringer og tortur holdes hemmelig.

Lena Sundström

– Alt som står i boken er sant, forteller forfatter Lena Sundström. Hun har skrevet boken «Spor» som dreier seg rundt en gruppe journalisters søken etter sannheten om to asylsøkere.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Forfatteren og journalisten Lena Sundström skriver om gravende journalistikk i den dokumentariske thrilleren «Spor». Her har hun fulgt tre journalister som avslører Sveriges løgner og USAs hemmelige bortføringer i kampen mot terror.

Journalistenes søken etter sannheten setter dem på sporet av mystiske fly som kan kobles til den amerikanske etterretningsorganisasjonen.

– I alle de ulike stedene i verden hvor flyene lander, forsvant mennesker sporløst. Ingen visste hvor de tok veien, sier Lena Sundström.

Sundström har ikke gransket saken selv, men bruker dokumentasjonen som de gravende svenske journalistene benyttet seg av for å komme med avsløringene på svensk tv.

Hemmelige CIA-fly

For å skrive boken har forfatteren hatt tilgang til alt materialet journalistene selv har brukt for å avsløre landets behandling av de to asylsøkerne Ahmed Agiza og Mohammed Alzery. Alt Sundström skriver om i boken er hentet fra virkeligheten.

– Det var et verdens-skup. Det var første gang noen hadde fått fatt i registreringsnummeret til et slikt hemmelig kidnappings-fly som kidnapper mennesker. Det førte også til at man kunne kartlegge disse flyene, og de hemmelige fengslene som CIA hadde rundt om i hele verden.

Spor

Sundstrøm skriver om storpolitiske og internasjonale forgreininger i boken «Spor», når hun forteller om avsløringene rundt hvordan svenske myndigheter utviste to menn til tortur i Egypt.

Foto: Spartacus

«Spor» starter med at to asylsøkere i Sverige blir avkledd og maskert, før de blir sendt til Egypt i et fly fra CIA. Sundström skriver om at mennene blir torturert i Mubaraks fengsel, noe svenske myndigheter har nektet for, forteller hun.

Gravejournalistene hun hadde tett kontakt med, fant ut at den svenske regjeringen løy om at to asylsøkerne hadde det bra i fengselet.

– Mennene har i virkeligheten hele tiden ropt om hjelp, via den svenske ambassaden og via utenriksdepartementet. De har fortalt at «Vi blir torturert. hjelp oss». I stedet for å fortelle dette i Sverige, har regjeringen løyet. Ikke nok med det, har de også løyet for FN om dette.

– Viktig å tegne menneskelig bilde

Lena Sundström ville skrive bok om de avsløringene grave-journalistene gjorde, for å si noe mer enn selve nyhetsoppslagene de laget.

– Jeg synes også at bøker spiller en viktig rolle når det handler om at vi skal forstå vår samtid. Nyhetsinnslag blir bare fragmenter, sier hun.

En bok kan se ting i helikopterperspektiv, og kan dessuten gjøre mennesker med utenlandske navn mer forståelige, mener forfatteren. De tre gravejournalistene som avslørte skandalen, var nylig i Norge for å delta på seminar om Snowden-saken, på den årlige SKUP-konferansen for norske journalister.

– Jeg har truffet Agizas kone flere ganger. Det føles viktig for å tegne et menneskelig bilde av disse personene som i svensk presse bare har vært noen utenlandske navn som det har vært vanskelig å relatere seg til, sier Sundström.

De skulle ta Agiza mens han var på vei fra svenskundervisningen sin. Han skulle gå bort til ham helt rolig og ha med seg en kollega på den andre siden. Han skulle utveksle noen ord med Agiza, og dersom han etterpå tok tak i Agizas arm og begynte å legge ham ned på bakken, skulle det være et signal til de andre om at alt var under kontroll.

Utdrag fra «Spor»

E-poster og bilder

Blant materialet som Sundström har hatt tilgang til under den to år lange skriveprosessen, er dagbøker, e-poster og sms-er, lydopptak og bildemateriale.

– Når det handler om tjenestemennenes beskrivelser, er det for eksempel hentet fra forhør av disse tjenestemennene og politikere. Det samme gjelder intervjuet med Agiza hvor han beskriver hvordan han ble behandlet da han kom fram til Egypt.

– Jeg har vært veldig nøye på at alt skal være basert på fakta, så om det står at noen har hull på strømpen, eller at det står et blått skap i hjørnet, så finnes dette på et foto. Det er ikke noe jeg har funnet på. Alt i boken er sant, sier Sundström.

Historien hun skriver om i boken, dreier seg om et av de første tilfellene av CIAs kidnappingsoperasjoner med hemmelig fly-flåte, og skjedde kort tid etter terrorangrepet 11. september 2001. Alt leder frem til i dag, med overvåking-skandaler og Snowden-saken , mener forfatteren.

– Det sitter fortsatt 160 fanger på Guantanamo som aldri har fått vite hva de er anklaget for. I stedet for å kidnappe mennesker i dag, og torture dem, henretter man dem uten rettsak. Det er Obama som godkjenner dette.

Da avsløringen kom i Sverige, var det ganske stille. Det drøyde ganske lenge før det begynte å bli noen opprørthet av det i hjemlandet.

– Dette er ufattelig

Det som er det aller mest ufattelige, er at dette skjer i Sverige, som vi alle tror og mener er et demokratisk land der alt går riktig for seg, betror hun.

Lena Sundström

Sundström er kjent som både programleder i svensk tv og forfatter av flere bøker som har blitt nominert til Sveriges mest høythengende litteraturpris – Augustprisen.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Dere i Norge har et mye bedre system, sier hun og sammenligner med hvordan Norge har håndtert både Breivik-saken og Mulla Krekar.

I en artikkel i den svenske avisen Dagens Nyheter, tok hun nylig opp vår egen rettssikkerhet og demokrati i et intervju med de to forsvarerne .

– Jeg synes både Breivik og Mulla Krekar er to eksempler på at man klarer å stå opp for rettssikkerhet også når det er som vanskeligst. Til nå, i hvert fall. Vi får se hva som skjer med Mulla Krekar.

Sundström tenker på hvor grusomt det er for de som sitter igjen, når mannen plutselig blir borte. Hun har hatt tett kontakt med Agizis kone.

– Hun beskriver for meg hvordan hun etter hvert bare må innse at hun må kvitte seg med sin manns ting, for hun vet ikke om han kommer tilbake levende. Hun beholder hans skjorte, for å lukte på den iblant.

– Dette synes jeg speiler så sterkt hva savn er, og at kjærligheten er veldig sterkt. Det er heller ikke noe som kommer fram i nyhetene – at noen går og lukter på sin manns skjorte, sier Lena Sundström til NRK.no.

Både Agiza og Alzery anses ikke lenger som noen sikkerhetsrisiko i Sverige. I 2012 fikk Agiza oppholdstillatelse i landet. Alzery venter fortsatt på en avgjørelse.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh