Hopp til innhold

Almhjell i gang med bok nummer to

Norske Tone Almhjell har hatt stor suksess med fantasyboken «Vindeltorn» i USA. Nå er hun i gang med å skrive en ny bok.

Tone Almhjell

Tone Almhjell skriver om en fantasiverden der kjæledyrene lever evig, i «Vindeltorn» eller «The Twistrose Key», som er den engelske utgaven. Boken kom ut på norsk før jul.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Den neste boken er ingen direkte oppfølger, men foregår i det samme universet som «Vindeltorn».

– Det er alt jeg har lov til å fortelle foreløpig. Jeg har kontrakt med bok nummer to med forlaget Penguin, sier Tone Almhjell.

Den første boken ble utgitt på det amerikanske forlaget, allerede før den kom ut på norsk. Almhjell har blitt rost i USA, og boken er nå oversatt til flere språk.

«Vindeltorn» eller «The Twistrose Key», som er den engelske versjonen, forteller historien om Lindelin Rosenquist og gråsidemusa Rufus. Handlingen foregår i en verden der alle dyr som noensinne har elsket et barn, lever videre etter døden, og vokter over barna.

Vindeltorn

Tone Almhjells fantasybok «Vindeltorn» ble først utgitt på engelsk.

Foto: Gyldendal forlag

Ifølge legendene finnes det enkelte barn som har fått evnen til å reise mellom verdenene ved hjelp av en magisk tornenøkkel. Disse barna kalles vindeltorner. Heltinnen Lindelin Rosenquist oppdager at hun er blant dem. Samtidig forstår hun at verdenen der hennes elskede Rufus nå bor, er i stor fare.

– Jeg håper jeg ikke bruker sju år til på å skrive den. Jeg må nemlig jobbe hardt for hvert eneste kapittel, og hver eneste setning. Ingenting kommer helt av seg selv. Når det blir stille og rolig nå i julen, håper jeg å få skrevet mye mer, sier Tone Almhjell og ler litt av seg selv.

Hun har hatt en hektisk høst, med boklanseringer og opptredener på TV og radio.

Startet som adventskalender

«Vindeltorn» begynte egentlig som en adventskalender til søsteren, for mange år siden. Det var opprinnelig 24 små kapittel som hun klistret inn i en bok – et kapittel for hver dag.

– Den var fylt av alt som vi liker, av folk og steder – og dyr som vi hadde hatt siden vi var små. Det var både eventyr og magi.

Hun tenkte at hun kunne forandre litt på boken, slik at den kunne bli interessant for flere enn søsteren.

– Jeg trodde at det bare skulle ta et par måneder, og være min øvelse på å skrive en roman, men så tok det sju år. Det var dette som ble romanen.

I tillegg til å være inspirert av «Ringenes Herre», er Almhjell dessuten inspirert av «Den uendelige historien», Astrid Lindgrens bøker, og eventyr. Boken hennes er både en røverhistorie og en fortelling med et alvorlig tema. Det siste mener hun hører med i god fantasy.

– Noen ganger kan de morsomste røverhistorier være det beste, men for meg har jeg alltid ønsket å skrive historier som ligger litt mer på den alvorstunge siden. For eksempel grep «Ringenes Herre» meg veldig som barn. Den slutter jo egentlig ganske sørgmodig, sier hun.

Død kjæledyr-rotte ble hovedperson

Det er mye som er det samme i boken som i den opprinnelige adventskalenderen. Både hovedplottet, og hovedpersonen Lindelin. Den andre hovedpersonen, som heter Rufus, er løst basert på kjæledyret ørkenrotta fra adventskalenderen.

– Jeg begynte å skrive historien da ørkenrotten min døde. Det var hele grunnen til at jeg i det hele tatt startet å skrive. Det var egentlig aldri tanken å skrive en bok, sier Tone Almhjell.

Siden har hun blitt fortalt at det er en veldig god ide å skrive om en magisk verden der alle døde kjæledyr lever videre.

– Barn som jeg har snakket med sier at de liker veldig godt tanken på at det finnes en verden med kjæledyrene, som de kan drømme seg inn i. Dette virker det som om mange jeg møter synes er veldig fortrøstningsfullt.

Det er død, sorg og andre alvorlige ting med i boken. Den stadig voksende skyggen av et farvel, hviler alltid over oss mennesker, mener Almhjell.

– Min fantasyverden høres kanskje veldig søtt ut, med dyr som lever videre i en vakker vinter-verden, men egentlig er historien ganske skummel. Det er farlig og mørkt også, så det ligner kanskje litt på «Brødrene Løvehjerte»

I «Ringenes Herre» er ideen om forgjengelighet veldig tydelig, altså at alt forandrer seg, og det må man gjøre så godt man kan for å henge med på. Dette er et tema som alltid vil være tilstede i gode historier, mener hun.

– I løpet av de ni årene det har gått siden jeg begynte å skrive adventskalenderen, har jeg selv mistet noen i min egen familie. Alt dette påvirker hvilke historier jeg forteller. Slik påvirker det meg også at jeg har fått barn selv. I starten skrev jeg fra et barns perspektiv, men nå kan jeg også se det gjennom øynene til en mamma.

Kom først ut på engelsk

Da historien begynte å nærme seg slutten, etter fire år med skriving, skulle Almhjell i et middagsselskap. Der møtte hun en barndomsvenn som nettopp hadde startet forlag i Norge.

– Jeg tenkte jeg ville pitche boken til ham, men da jeg viste ham manuset sa han at han mente jeg burde gå til utlandet med stoffet mitt.

– Fantasy har frem til nå vært en ganske smal og liten sjanger, og veldig lite har vært oversatt til norsk. Det er sjelden at slike bøker havner på våre bestselgerlister, men sånn er det ikke i USA og England. Der er fantasy en sjanger som blir tatt på alvor. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne nå flere lesere, og dessuten kan jeg skrive like godt på engelsk som på norsk, sier Almhjell.

Almhjell oversatte noen kapitler fra norsk. Via felles venner i USA, kommuniserte hun med en amerikansk blogger og forfatter-venninne Laini Taylor, som blant annet har gitt ut «Daughter of Smoke and Bone», eller «Ønskemesterens datter» på norsk. Taylor ville lese noe av det Almhjell hadde skrevet, og det gikkikke lenge før hun hadde lest litt av historien. Hun likte den så godt, at hun viste det fram for sin egen agent.

– Da gikk det ikke så lenge før jeg hadde signert kontrakt med hennes agent.

Agenten ordnet så med kontrakten med Penguin. Da boken var ferdig skrevet, ble den først utgitt på engelsk, og like før jul kom den ut på norsk.

  • Anne Lindmo i godt selskap med et stort publikum, levende musikk og aktuelle gjester.

    Tone Almhjell lansert i USA (Sendt på Lindmo 16.11.2013)

Under lanseringen i USA har det vært hektisk. Forlaget Penguins representanter har tatt henne med på skolebesøk, til bokhandlere for signering og middager med bok-bransjen.

– Det har vært både hektisk og artig. Jeg tror kontakten med den enkelte bokhandel er veldig viktig i USA siden det er så mange uavhengige bokhandler der. Dersom de velger å løfte fram akkurat min bok, er det veldig positivt. Jeg har vært veldig heldig, og det er kjempestas.

– Hva er det som fenger så godt, tror du?

– De fleste tror jeg er amerikansk, ikke norsk. Boken har røtter både som en klassisk fantasyhistorie, og det kjenner de godt til. Dessuten har jeg med de norske landskapene, spesielt vinterlandskapene som kanskje gir et eksotisk skjær for amerikanerne. Men jeg tror ideen om en magisk verden, er det som treffer folk i hjertet. Det var dette vi snakket om på alle middagen, folks ulike dyrehistorier som alle har lyst til å fortelle om.

Norsk natur inspirerer

Det norske, eksotiske er også med i Disney-julefilmen «Frosen». To av de aller viktigste fantasyforfatterne gjennom tidene, som Almhell vil trekke frem er J.R.R Tolkien og C.S Lewis.

– Begge var veldig inspirert av det nordiske. Jeg tror det på en måte alltid har vært en del av det klassiske fantasy-universet. Et annet eksempel er «The Golden Compass » av Philip Pullman. Det har ligget i bunnen lengen, men det at skandinavisk har vært litt i vinden, er jo flaks for meg akkurat nå. Boken min traff akkurat da det var stor interesse for det nordiske – også krim.

– Min redaktør på Gyldendal mener det som har skjedd med meg er umulig, men det er ikke noe hokus pokus, bare at ingen andre har gjort det før, sier Tone Almhjell.

Det er potensiale for mer nordisk fantasy, tror hun. Nye generasjoner vokser opp nå, og man skal ikke undervurdere «Harry Potter»-generasjonen. De slutter jo ikke å like eventyr fordi det blir voksne, mener hun.

– De er vokst opp med et globalt fellesskap, og vært glad i det samme. De har hatt kontakten via Internett, og det er helt naturlig for dem å bruke engelsk. Det er mange som er flinke til å skrive på engelsk også. Verden er blitt mye mindre. Du kan faktisk få kontakter på andre siden av jordkloden. Med internett tror jeg det er lettere, sier Almhjell.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP