Hopp til innhold

500 sider rein lesefryd

Mikhail Sjisjkin er ein av dei store namna i den nye russiske litteraturen. Romanen ”Venushår" er 500 sider rein lesefryd.

Mikhail Sjisjkin

Mikhail Sjisjkin er aktuell i Norge med romanen 'Venushår'.

Foto: Oktober/Yvonne Boehler

"Venushår"

Venushår er namnet på ei urt. Vi er altså i planteriket, men denne planten skal ha magiske eigenskapar når det gjeld alt som har med kjærleik å gjere.

Meir enn kjærleik

Dei som måtte ha fått meir kjønnslege assosiasjonar i møte med tittelen, er altså ikkje heilt på villspor. Men ikkje heilt på sporet heller, for denne romanen er så ekstremt mykje meir enn ein roman om kjærleiken.

Berre ta starten: Den første setninga i romanen fører oss til det gamle Hellas, til Kyros, den store krigaren. I andre setning er vi med på avhøyr av asylsøkarar frå Russland, som ønskjer seg eit nytt og betre liv i Sveits. Fleire av desse er desertørar frå krigen i Tsjetsjenia. Få sider seinare er vi i første verdskrig, slik den blei opplevd av ei ung jente frå ein velståande familie i Rostov. Så kunne ein like gjerne hevde at dette er ein roman om krig gjennom dei par siste tusen åra.

Romanen er eit vulkanutbrot

Ja, det er ein roman om krigar og om kjærleiken, den lengtande, den lukkelege, den sjalu, den bitre, den slokna kjærleiken og om krigen all sin gru og velde ned til den mest hjarteskjerande detalj.

Men det er også mykje meir, for denne romanen er eit vulkanutbrot, det sprutar ut smått og stort, gammalt og nytt, overtru, myter, religion, skapingshistorier både framlengs og baklengs, banalitetar og vulgaritetar, folkeliv, barnestrekar og vaksenstrekar, rim og regler, blødmer og poesi, avhøyr og kjærleg kviskring, dagbøker og brev og lappar som senile damer hiver ut av kjøkenvindauget saman med bestikk og inventar.

Overdådig og fascinerande

Og så vidare. Det er overdådig og fascinerande og overmåte generøst. ”Venushår” er den typen bok som ein kan lese mange gonger, og stadig finne noko nytt. Det er ei bok som ber om at litteraturforskarar skal utforske språklag og overgangar og tolkingsmåtar.

Det er heldigvis også ei bok det går an å lese utan å kjenne den russiske litteraturen og historien særleg godt, men eg vil tru at dei som har slike kunnskapar vil finne små poeng og hint som vi andre går glipp av.

Det får våge seg, her er nok til alle. Her er det berre å klamre seg fast og henge med. Så kan ein heller tenkje over kva ein har vore med på når teksten stilnar etter om lag 500 sider rein lesefryd.

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.