Kjell Ola Dahl - Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX
Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Lesverdig Tivoli

Fortellingen i «Lindemans tivoli» fremstår som en mikstur av familiesaga, såpeopera, teknologi- og finansthriller og god gammel røverhistorie.

Lindemans tivoli

At jeg overhodet ikke var tilstede ved arrangementet, rett og slett var forhindret av viktigere ting, og altså ikke sa noe som helst, sier muligvis noe om journalistisk presisjonsnivå i den herværende. Det jeg hadde tenkt å si før jeg ble forhindret, var at jeg var mest skuffet over den boken Kjell Ola Dahl leverte – fordi jeg har store forventninger til den mannen og de bøkene han slipper fra seg. Det ble litt for avansert i den sammenhengen og det burde jeg visst. My bad, som de sier på TV om dagen.

Dahl skuffer ikke

På den bakgrunnen var jeg ekstra spent da en ny bok forelå med utgangspunkt i den finansielle kombinasjonen Lindeman & Sachs og romanen av sammen. For å ha det unnagjort; jeg er ikke skuffet denne gangen. Der den første boken, med utgangspunkt til 70-tallet og vennskap, rivalisering og etter hvert bittert fiendskap mellom de to pengenestorene Vebjørn Lindeman og Erling Sachs, lar Kjell Ola Dahl denne nye romanen finne sitt handlingsrom i løpet av tre år på 90-tallet.

De to nå litt mer enn middelaldrende fiendene viker – mer eller mindre – plass for sine barn og deres ektefeller, kjærester, elskerinner. Ulrikke Sachs, Per Ole og Anders Lindeman. På scenen slipper også den yngre finanssluggeren Jim Klafstad til; Per Ole Lindemans studiekamerat, co-gründer og beste venn. Sammen med den programmeringstalentfulle Anders Lindeman, som er personlig konkurs og ellers forakter sin bror av et godt hjerte, dukker en indisk venn av ham opp, minst like informasjonsteknologisk lovende som Anders. Det er midt i internetts første virkelig store blomstringstid; de to ender opp som gründere. Barnet heter Tivoli AS. Dataspill og en ny nettleser er idékapitalen.

En underholdene mikstur

Fortellingen i «Lindemans tivoli» fremstår som en mikstur av familiesaga, såpeopera, teknologi- og finansthriller og god gammel røverhistorie. Og; det er riktig underholdende, vesentlig bedre fokusert og målrettet enn den første. En av grunnene til dette er Dahls evner som forteller med en ekstra flair for mange baller i lufta samtidig, en annen er at mannen ikke bare kan dette stoffet; han vet hvordan kunnskap og innsikt kan formidles skjønnlitterært uten å bli påtrengende; informasjonsteknologisk historie (om vi skal kalle 90-tallet for nær eller fjern IT-fortid er diskutabelt), finansmarkedenes ulike måter å virke på og hvordan en pengebader med urent mel i posen opererer. Innimellom slippes til glimt av levende mennesker med kronglete følelsesliv – kronglete, men troverdig; usentimentalt, men nært formidlet.

Jeg innrømmer åpent at jeg fremdeles håper Kjell Ola Dahl har en virkelig ambisiøs og vellykket kriminalroman på beddingen. Igjen. I mellomtiden har jeg hatt noen riktig interessante og underholdende timer med Lindemans tivoli. Aller mest morsomt var det å lese side 467 rett etter en nyhetssending full av en viss krise. Den siden er det som i enkelte sportssammenhenger kalles en innertier. Det er bare å glede seg.

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.