Anil Menon - Anil Menon vil dyrke frem en ny type science fiction-litteratur som henter elementer fra Indias sosiale virkelighet. - Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Anil Menon vil dyrke frem en ny type science fiction-litteratur som henter elementer fra Indias sosiale virkelighet.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

– Vi tenker for mye på romvesener

Indiske Anil Menon mener science fiction-forfattere må slutte å tenke på andre planeter og begynne å se på sin egen. Han vil bringe science fiction-litteratur til folk som ikke har tilgang til bokhandler og biblioteker.

Denne uken var Menon i Norge for å delta på en konferanse arrangert av forskningsprogrammet Kultrans ved Universitetet i Oslo.

– Store utfordringer

Sammen med forfatterne Claude Lalumière fra Canada og tyske Andreas Eschbach snakket Menon om World-building, eller hvordan sci-fi-forfattere bygger spektakulære, futuristiske verdener.

World-building-konferanse - Kultrans-konferansen på Litteraturhuset torsdag. Fra venstre: Andreas Eschbach, Anil Menon, Claude Lalumière og ordstyrer Bodhisattva Chattopadhyay. - Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Kultrans-konferansen på Litteraturhuset torsdag. Fra venstre: Andreas Eschbach, Anil Menon, Claude Lalumière og ordstyrer Bodhisattva Chattopadhyay.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Det viste seg imidlertid at den indiske forfatteren er mer opptatt av den verden vi lever i nå enn de alternative virkelighetene man ofte leser om i science fiction-bøker. Han mener at det finnes en sosial og politisk side ved sjangeren som få tenker på.

– Det er ironisk at vi som skriver science fiction tenker så mye på romvesener og parallelle universer, men overser den virkeligheten som er rett foran nesene våre.

I sitt hjemland har han siden 2009 arrangert workshops for uetablerte forfattere. Målet er å motivere dem til å skrive for et nytt og større publikum og ikke bare sikte seg inn på tradisjonelle eller smale publikasjoner.

– Det finnes milliarder av mennesker som ikke har tilgang til bokhandler og biblioteker. Utfordringen er å finne ut hvordan vi kan nå disse menneskene med det vi skriver, forklarer Menon.

Anil Menons "The beast with nine billion feet" - Foto: Anilmenon.com /
Foto: Anilmenon.com
Håper flere vil ta del i utviklingen

Anil Menon er født og oppvokst i India, men flyttet til USA for 17 år siden. Han er best kjent for boken The Beast with Nine Billion Feet, men har også publisert noveller i noen av verdens fremste science fiction-tidsskrifter, som Interzone, Albedo One og Strange Horizons.

Han mener at science fiction-sjangeren kan spille en særlig viktig rolle når det gjelder å få dem som lever i de fattigste samfunnslagene til å ta del i verdensutviklingen.

– Vår oppfatning av hva som betyr noe for oss kommer i stor grad fra ting vi leser og historier vi blir fortalt. Jeg tror at science fiction kan få disse menneskene til å se på fremtiden med engasjement og interesse, og føle seg inkludert.

Menon siterer gateteater som eksempel på hvordan man kan nå folk i steder hvor bøker er sjelden vare.

Hør Anil Menon selv fortelle hvorfor han mener det er viktig å spre sci fi-litteraturen til et større publikum:

– En elitistisk sjanger

Bodhisattva Chattopadhyay - Chattopadhyay forsker selv på britisk og bengalsk sci-fi- litteratur ved århundreskiftet. - Foto: Francesco Saggio/UiO /

Chattopadhyay forsker selv på britisk og bengalsk sci-fi- litteratur ved århundreskiftet.

Foto: Francesco Saggio/UiO

Stipendiat Bodhisattva Chattopadhyay ved Universitetet i Oslo er en av dem som står bak konferansen «World-building: The Logic of Science, Fiction and Fantasy».

Han er også fra India og har deltatt i en av Anil Menons første workshops. Det var også Chattopadhyay som tok initiativ til å invitere den indiske forfatteren til Oslo.

– Science fiction er en elitistisk sjanger fordi det krever en del kunnskap fra leserne. Derfor er det en utfordring i land som India, hvor en stor del av befolkningen er fattig og uten utdanning, å bringe science fiction til folket, sier Chattopadhyay.

I likhet med Menon mener han at det er viktig at disse menneskene også tar del i det som skjer i litteraturen.

– Science fiction er en sjanger som handler mye om forandring og utvikling. Forfatterne prøver alltid å forestille seg en annen virkelighet enn den vi opplever til daglig eller tenke på hvordan vårt samfunn kan utvikle seg.

– Det ligger et potensial i å vise folk at de kan være med på å forandre samfunnet de lever i, sier Chattopadhyay.

Anmeldelser

Forfatter Jørn Lier Horst forteller hvordan det var å gjennomføre sitt første avhør av en kriminell og hvordan bøkene til Henning Mankell har vært med ham både som politimann og som krimforfatter.
Poet Helge Torvund er opptatt av å lytte. Til andre mennesker og til sine egne hjerteslag. Det reflekterer han over i sitt Sommer i P2 og han vil naturligvis også spille musikk som har betydd mye for han.
Ingvild Tennfjord forteller historien om hvordan en åreknute kan forandre et helt liv, og om hvordan hun gikk fra å være den store vitsen i vinmiljøet til å nå ut til 1, 2 millioner lesere hver uke. Det er en historie om lengsel og frykt. Seire og uforutsette og grusende nederlag.
Han spionerte på travhester som liten, men ble etter hvert enda mer interessert i musikk og litteratur og koblingen mellom de to. Audun Vinger kaller seg bladfyk.
Forfatter Tor Åge Bringsværd har alltid likt å reise og forteller om den farlige skoleveien hjemme i Skien og om Ole Brumm-sangen i et mongolsk telt.
Forfatter og frilansjournalist Marta Breen drømmer seg tilbake til 70-tallet. Til det å synge politiske viser på fest - uten ironi. Til å sette en enkel gryterett på bordet, og så ble folk imponert av det. Ingen visste hva cellulitter var, ei heller brasiliansk voksing. Og unger var unger, ikke pirater og prinsesser.
Da forfatter Hilde Østby debuterte som forfatter handlet romanen hennes om kjærlighet og forelskelsens galskap. Hun er såpass opptatt av dette temaet at radioprogrammet hennes også handler om det.