– Urettferdighet gjør meg forbanna

– Amalie Skram er en av de forfatterne som har betydd mest for meg i mitt forfatterskap, sier Gunnar Staalesen til Bokprogrammet. .

Amalie Skram er viktig for Gunnar Staalesen. Forfatteren bak krimbøkene om Varg Veum ser på hennes rolle i norsk litteratur som så viktig, fordi hun var den første som skildret fattigfolks kår.

– Det var noe man ikke snakket om. Hun gjorde det ekte og ærlig, på en måte som rystet samtiden. Det var derfor Amalie Skram aldri ble noe stort navn i Norge, for hun forarget de som leser bøker.

I vår tid blir hennes rolle dekket av nyhetsmediene, mener Staalesen. Forfatteren skapte krimhelten Varg Veum i 1977, og karakteren er en av de mest lengstlevende private etterforskerne i kriminallitteraturen.

• Se også: Har planen klar for Varg Veums død

Hellemyrsfolket blir musikal

Nå har Staalesen lagt manuset til sin nye Varg Veum-krim til side, for å gjøre ferdig manuset til det som skal bli en musikal-versjon av Skrams Hellemyrsfolket, med Les Miserables-musikalen som forbilde.

– Victor Hugos De elendige er jo også er en roman som handler om dramatiske ting – med fattigdom og elendighet der også – og når de kunne gjøre det, så mente vi også at vi kunne gjøre det på Hellemyrsfolket.

Sammen med komponist Julian Berntzen og musikalregissører Johan Osuldsen forteller de historien som starter hos Sjur Gabriel og Oline på Hellemyren. Den strekker seg flere generasjoner fremover i tid, og Skram skildrer livet til alkoholiserte og folk som levde på et lavt nivå i samfunnet.

Hva fascinerer deg med teatret?

– Teateret er levende kunst som utspilles mens du sitter der, og du ser at det står noen aktører der oppe, og gjør sin forestilling for deg akkurat der. Det er aldri helt likt fra dag til dag Jeg føler glede av å være tilstede på en slik dyp opplevelse, og jeg liker at det er både er sang, musikk og skuespill, samt et virkelig godt drama. Det blir jeg beveget av.

• Se også: Lager musikal av «Hellemyrsfolket»

– Har samme medlidenhet

Staalesen kjenner seg spesielt godt igjen i Amalie Skrams medlidenhet overfor utskuddene blant menneskene.

– Jeg pleier å si at jeg har skapt «sosionomskolen» i norsk kriminal-litteratur, altså det å forstå hvorfor mennesker gjør avskyelige handlinger. Det er vel noe av dette som ligger under mitt forfatterskap.

Amalie Skram regnes for å være Norges store naturalistiske forfatter. Hun benyttet seg av å skrive om det heslige og avskyelige for å avsløre fortielse og løgn.

– Der er nok Amalie Skram adskillig kraftigere i kosten enn jeg er i mine bøker. Jeg hører ikke til de krimforfatterne som har de mest brutale drapene, eller skildrer ekstremt mye brutalitet og vold, sier Staalesen.

Likevel gruer han seg ikke for å gå inn i de skyggemiljøene som hjembyen Bergen tross alt har.

– Det er klart at skal man skrive om kriminalitet, så må man i alle fall i fantasien gå inn i de miljøene, sier Staalesen.

• Se også: Varg Veum tildelt æres-Riverton
• Anmeldelse: Staalesen og Veum rir igjen

– Jeg vil gjøre opprør

For Skram er det mørkt gjennom hele Hellemyrsfolket. Det ender med død og elendighet. Likevel er det en figur – Fie – som gjør opprør. Hun er et speilbilde av Skram, mener Staalesen.

– Hun sier at når hun selv har fått barn, skal ikke hun oppføre seg mot sine barn slik som moren har oppført seg mot henne og søsknene. Dette er også noe jeg føler jeg kjenner meg igjen i hos Amalie Skram; denne lysten til å gjøre et opprør mot klassemotsetninger og mot det som gjør at noen har det verre enn andre også i vårt samfunn.

– Jeg tilhører en generasjon hvor jeg kjenner mange som det har gått dårlig med i livet, kanskje først og fremst når det kommer til stoffmisbruk. Slikt er tragisk å høre om, enten det er mennesker man kjenner godt eller det er mennesker man kjenner mer perifert.

Tenker du det er noe samfunnet kan gjøre bedre?

– Ja, det er alltid noe man kan gjøre bedre. Samfunnet kan legge ting mer til rette. De kan nok stoppe en utvikling tidligere i et menneskeliv. Samtidig er det noe med at alle har sine valgsituasjoner, og mange gjør frie valg.

• Se også: Blakk Varg Veum som julenisse
• Se også: Vi låner mest krim på bibliotekene

Staalesens Varg Veum er laget etter mal fra hardkokt amerikansk krim. Hovedkarakteren har en fortid fra barnevernet, noe Staalesen er veldig opptatt av.

– Det er jo de små barna som blir voksne mennesker, og som eventuelt skaper nye problemer senere i livet – eller blir harmoniske samfunnsborgere. Det fokuset man kan ha på å tilrettelegge for barn, fra de er to år gamle til de går ut av videregående skole, tror jeg det burde være rettet mye mer oppmerksomhet mot.

Så du har lyst til å sende Varg Veum tilbake til barnevernet?

– Han har jo alltid med seg denne barnevernsholdningen sin, spesielt i Dødens drabanter. (som ble filmatisert i 2011) Den første delen av boken går tilbake til den gangen Varg Veum var i barnevernet. Dette synes jeg er en av de bøkene mine som illustrerer best det jeg er opptatt av, nemlig hvordan det at man kommer skjevt ut veldig tidlig i livet – og det sier jo alle psykologer og de som har greie på det – at de to første årene av et livsløp er det som former deg for resten av livet. Det er jo noe som er av stor betydning og som alle bør være klar over i det øyeblikket et nytt liv dukker opp eller settes i live

– Urettferdighet gjør meg forbanna

Staalesen mener Amalie Skram var modig.

– Hun var kvinne i en tid hvor kvinner ikke hadde stemmerett, var økonomisk avhengig av menn, måtte innrette seg etter menns seksualitet og seksuelle lover – det viktorianske samfunnet på mange måter. Det er klart Amalie Skram skrev under helt andre forhold. Jeg ville ikke kalle de fleste av hennes kvinnelige kolleger i dag tilsvarende modig som hun var.

Hvilken norsk forfatter forbinder du med mot i vår tid?

– Det er klart Herbjørg Wassmo. Da hun begynte å skrive om incest i sine bøker, så var det modig i den tidsperioden.

– Urettferdighet gjør meg forbanna – eller jeg blir i hvert fall forferdelig lei meg når jeg hører mennesker som har det vondt. For eksempel når barn blir mobbet og må flytte på seg fra en skole til en annen skole, eller fra en landsdel til en annen, sier Staalesen.

Men det finnes også en bakgrunn og en forklaring, og kanskje et rom for medlidenhet for dem, mener forfatteren.

– I mine kriminalromaner er det veldig sjeldent noen svart hvit tegning og det er heller ingen gjennomført onde mennesker. Jeg har ikke noen drapsmenn som sitter og planlegger nitid hvordan de skal ta livet av det og det menneske – som man kan finne hos for eksempel Agatha Christie eller andre klassiske krimforfattere. I mine bøker er den skyldige selv et offer.

– Varg Veum vil også prøve å forstå dem som gjør gale ting i samfunnet. Med hånden på hjertet, jeg kommer aldri til å skrive en bok om en seriemorder. Jeg skriver om mennesker som begår drap fordi de har kommet i en ulykkelig situasjon i livet, sier Gunnar Staalesen.

Se Bokprogrammets portrett av Gunnar Staalesen i nett-tv: