Kjell Ola Dahl
Lindeman & Sachs
Kagge forlag 2006
Av Leif Ekle
Det er faktisk ganske få av oss i dette vesle landet som virkelig kan hevde å ha overblikk over de siste to-tre tiårene. Årsakene er flere – det er ikke så mange som har opplevd perioden i noenlunde voksen alder, enda færre som har brydd seg om å analysere de ulike hendelsene etter hvert som de har tuslet forbi. Skjønt; tuslet er vel ikke helt dekkende for alt sammen.
«Lindeman & Sachs» er en beretning som kretser om to etter hvert svært mektige menn i norsk nærings- og finansliv, deres kvinner (unnskyld uttrykket, men det er slik det er her i denne beretningens verden), deres maktkamp og higen etter mer av pengene – og i Vebjørn Lindemans tilfelle også de veier sønnene staker ut for seg.
Beretning om samtiden
Samtidig, og mest interessant – er dette beretningen om bokas samtid, der den starter en gang i et tidlig og nokså uskyldig syttitall, der alt er roligere, mer oversiktlig, PC-en et fremmedord ennå ikke oppfunnet. Fortellingen følger syttitallet, brytningstida, industrialismens topp før nedgangen, finansmarkedenes virkelige inntog, spekulasjonsbølgene, jappetid og fall – før det viser seg at verden går videre også etter et krakk.
Det tok sant å si ganske mange sider før denne romanen begynte å interessere meg. Teksten fremsto som forenklet, psykologien og menneskene overflatisk og sjablongmessig skildret. Men det gjelder også her å holde fast, for etter hvert, tar denne historien form for alvor. Jeg tror det er nærheten til romanens egen tid som gjør susen, sammen med forfatterens åpenbare kunnskaper – også om børs og finans. Leken med samtidige kilder, fiktive som eksisterende hjelper til.
Jeg står fast ved at de menneskelige sidene ved romanen i store deler er så forenklet til at resultatet ikke imponerer. Riktignok med noen unntak: list og grådighet er i blant beskrevet så ubehaget setter seg. Allikevel er det samtidshistorien som i størst grad bærer «Lindeman & Sachs». Og gjør det godt. Den som vil skjønne litt mer av den tida vi ser rundt oss nå og de siste ti-femten årene, kan gjerne begynne her.
Kulturnytt, NRK P2, 27. september 2006
Lenker