Hopp til innhold

Lager sang fra «verdens ende»

Et bilde av en øde kirkegård ved havgapet inspirerer artisten Stian Fjelldal. Han skriver en ny låt basert på publikumsbildet som illustrerer livet og fraflyttingen i Lofoten.

Stian Fjelldal skriver ny låt om dette bildet

Dette bildet er sendt inn av Klaus Skrudland. Han har dokumentert hverdagen i Lofoten, ut i fra livet til sin egen bestemor, og samlet bildene i en bok med tilhørende anekdoter. Det inspirerer Stian Fjelldal til å skrive en ny låt.

Foto: Montasje NRK/Klaus Skrudland/privat

– Jeg ble utrolig fascinert av dette vanvittig vakre og melankolske bildet. Jeg blir både glad og trist av å se på det, og det er et godt utgangspunkt for en låt, forteller låtskriver og artist, Stian Fjelldal.

Han har valgt «Himmel og hav» som sitt inspirasjonsbilde i NRK-prosjektet Postkort 2012 – Sangen om Norge.

Stian Fjelldal

Både Fjelldal og Skrudland er opptatt av distriktspolitikk og utkantproblematikk.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen
Klaus Skrudland

Klaus Skrudland har sendt inn flere bilder til Postkort 2012. Nå blir hans bilde den nye låta til Stian Fjelldal.

Foto: Privat

Bildet illustrerer, ifølge innsender Klaus Skrudland, hvordan bygdesamfunn i Lofoten preges av fraflytning og folketømming.

– Det finnes ikke mange utdanningsmuligheter, helsetilbud, postkontor eller butikker, så folk vil ikke dø i hjembygen sin lenger. Det begynner å bli veldig tomt der oppe, forteller Skrudland.

Kirkegård på verdens ende

Bildet viser deler av en fiskerbygd på Fredvang i Lofoten. Helt ytterst mot havet ligger en kirkegård omgitt av intet annet enn fjell, himmel og et stort, blått hav.

I det ene hjørnet av kirkegården står et lite gressgrønt kapell, knapt stort nok til å romme en liten familie.

Men kirkegården er ikke engang halvfull, og mange ledige gravplasser står ubrukt med panoramautsikt ut mot havgapet. Dermed står et romslig område og venter på å bli fylt av mennesker som trenger et siste sted å hvile.

– Gravplassen ble bygd på 1950-tallet, og mine besteforeldre ligger gravlagt der. Optimismen var stor da den ble til, og i bygda levde 600 mennesker av jordbruk og fiske. I dag er det omtrent 200 mennesker igjen, for folk vil ikke bli, sier Skrudland.

– I dette bildet ligger det mange metaforer og muligheter for poesi. Det er som om kirken ligger på verdens ende, og dermed bokstavelig talt utgjør en endestasjon i det jordbrukslivet folk levde, sier Fjelldal.

– Opptatt av forfallsestetikk

Stian er selv fra Sørlandet, men har bodd i Nord-Norge i mange år. Han har slektninger fra Nord-Norge, og har et emosjonelt forhold til området etter å ha bodd der i flere år.

– På steder som er preget av fraflytning snakkes det ofte om en forfallsestetikk og endringer i næringsgrunnlaget i de små bygdene. Den problematikken ligger mitt hjerte nær, fordi jeg selv kommer fra distriktet, forklarer Stian.

Innsender og fotograf, Klaus, er svært opptatt av disse temaene. De siste årene har han produsert en bildebok om sin egen bestemor i Lofoten og befolkningssituasjonen i området.

– Det er noe trist over det at noen distrikter fraflyttes. Det er en stygg realitet for folk som bor der oppe at annethvert hus står tomt. Det er i ferd med å bli en slags spøkelsesby, og det er et viktig faktum i historien, mener Klaus.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stian Fjelldal jobber med låta på piano

Her jobber Stian med den nye låta. Alt han vil røpe er tittelen, som kommer til å handle om livets endestasjon.

Foto: Privat

Handler om døden

Stian Fjelldal har allerede kommet frem til riktig melodi på låten om kirkegården på Fredvang, og Klaus er sikker på at Fjelldal er rett mann til å fortelle hans historie.

– Det hadde ikke vært riktig om det var en heavy metal-artist, eller technoprodusent som tok akkurat denne oppgaven. Stian er en låtskriver med sarte tekster om enkle ting. For meg som hverdagsromantiker er det viktig å dokumentere hverdagen i Lofoten, og gyldiggjøre min bestemors virkelighet. Det betyr mye for meg at også andre viser interesse for å formidle denne historien, sier Klaus.

– Den er rolig, og høres melankolsk ut. Hittil vet jeg ikke nøyaktig hvordan den vil låte, men den blir sannsynligvis ganske naken i produksjonen med et enkelt piano, forteller låtskriveren.

Teksten vil han ikke røpe så mye om, annet enn at den handler om døden.

– Jeg har en del av teksten klar også. Tittelen blir kanskje noe om et endested, eller en slags slutt i livet. Mer enn det vet jeg ikke enda, og man vet jo aldri helt hvor det går, sier han.

Ringte fotografen

For å gjøre skikkelig research har Stian ringt Klaus før han begynte å skrive.

– Det er viktig for meg å vite mest mulig slik at jeg kan komme godt i gang. Det er inspirerende å jobbe på en annen måte, der andres bidrag kan skape nye tanker og assosiasjoner hos meg, sier Fjelldal.

Å bli innviet i den kreative prosessen setter Skrudland pris på.

– Jeg sende inn bildet fordi jeg er stolt av denne plassen, og av bestemor. Jeg tror at dette også kan ha en appell hos mennesker som ikke kjenner meg, og min families historie. Det er stort for meg at mine tekster og bilder kan transformeres til musikk, sier han.

Du kan fortsatt sende oss ditt bidrag til Postkort 2012!

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober