– Jeg har vært ensom i 14 måneder, så nå er det deilig å endelig se resultater, sier Martin Molin.
Han spiller i det svenske instrumentalbandet Wintergatan, og fikk ideen om å lage maskinen da han besøkte et museum i Holland.
– Jeg har alltid vært interessert i mekanikk og fysikk, og da jeg så de programmerbare maskinene fra 1800-tallet, med hullkort og programmeringshjul, ville jeg lage et instrument basert på samme teknikk, sier han.
TIDKREVENDE: Det tok Molin fjorten måneder å få instrumentet ferdig før videoinnspilling.
Matematisk musikkbilde
«Marble Machine», som instrumentet heter, finnes i flere ulike varianter og er en del av en subkultur, ifølge Molin.
Han antok at det kom til å ta omtrent to måneder å bygge maskinen, men de to månedene ble forlenget med et år.
– Mønsteret, som kulene skal følge i forskjellige retninger lages ut fra en matematisk formel. Hver bit som settes inn i programmeringshjulet slipper en ny kule, forklarer han.
Han tror blandingen av ulike elementer som musikk og fysikk, er grunnen til at videoen vekker såpass stor interesse.
Kulene løper løpsk
Maskinen kan i prinsippet spille hvilken som helst låt, men Molin har begrenset skalaen til å spille i E-moll og G-dur. Med totalt 2000 kuler er den designet for å kunne spille i evigheten.
– Men med alle kulene jeg mister, kan jeg spille i omtrent en time. Jeg jobber med å finne en bedre løsning, slik at kulene ikke spretter rundt i alle retninger. «I'm losing my marbles» er et begrep som handler om å bli gal. Det tenker jeg på hver gang en ny kule forsvinner, sier han.
