Hopp til innhold

Bruker egne kompiser i chatte-tegneserie på Facebook

Sjekking, sjalusi og humor er de viktigste ingrediensene i Terje Bergs ramsalte Facebook-tegneserie, hvor han selv er hovedpersonen.

Ka sku æ gjort utn dæ

Faksimile av Facebook-tegneserien «Ka sku æ gjort utn dæ». – Jeg føler jeg har funnet en form som passer til den svarte humoren til meg og kompisene mine, sier Terje Berg.

Foto: Faksimile

Terje Berg

Bodømannen Terje Berg har skrevet seg selv og kompisene sine inn i et tegneserieunivers, hvor all handlingen foregår i Facebook-chatten.

Foto: Christer Aasheim

36-åringen fra Bodø lager tegneseriestripen «Ka sku æ gjort utn dæ», hvor handlingen er lagt til Facebook, og også publisert der i sin helhet.

I serien skildrer han omgangstonen mellom unge voksne som har Facebook som viktigste kommunikasjonskanal. Hver stripe består av ett bilde, hvor du ser dialogen mellom to personer i Facebook-chatten.

Se hele serien her

Praten går mest i sjalusi, flørting og generell «skitprat» mellom kompiser. Handlingen er lagt til Bodø by, og Terje Berg er ikke redd for å bruke verken seg selv eller kompisene sine i serien.

– Det hele begynte med at jeg skulle lage en parodi på Facebook-statusoppdateringer. Så fortsatte det med at jeg tegnet et Facebook-oppgjør mellom to jenter som kranglet om en gutt. Da tenkte jeg at det hadde vært kult om det var meg de krangla om, og skrev inn meg sjøl. Da var jeg i gang, sier Berg til NRK.no.

Ka sku æ gjort utn dæ
Foto: Faksimile

Drar på byen og får inspirasjon

På litt over en måned har 36-åringen laget over 120 enkelthistorier – altså en produksjon på fire striper daglig. Rubbel og bit er lagt ut på en åpen Facebook-side, og serien har blitt overøset med likes og kommentarer.

– Det slo meg at dette kunne fungere. Alle kjenner Facebook-looken, og folk er jo helt hekta på det. Selv er jeg innom der timevis hver dag, sier han, og legger til at det var naturlig å legge ut stripene på nettopp Facebook, slik at man får reelle kommentarfelt ved siden av.

– Hvordan får du inspirasjon til stripene?

– Jeg lager dem på dagtid, og om kveldene er jeg ute på byen i Bodø og drikker øl. Der treffer jeg folk som har fått med seg det jeg har laget. Da får jeg ideer og innspill, og tenker «faen, det kan jeg bruke». Så det er veldig interaktivt. Og

Høyst reelle personer

– Er alle personene du bruker reelle?

– Det slo meg etter noen uker at alle jentene i serien er fiktive, mens alle mannlige er kompiser av meg. Men jeg aner ikke hvorfor det er sånn, sier han.

Odd J er en av figurene som går igjen i serien, og som Terje chatter mye med. Han er en høyst reell person som heter Odd og er Terjes kompis.

– Jeg spurte om han var hypp på å være med i serien, og det var han. Det hender faktisk at jeg møter folk ute på byen som også vil skrives inn i serien, men da sier jeg bare «nei, det ønsker du IKKE. Du kommer til å bli framstilt som en fyllik, knarker og pedo», sier Berg og ler.

Ka sku æ gjort utn dæ
Foto: Faksimile

Autentisk

– Er du ikke redd for å framstille deg selv som en dårlig person?

– Jeg vil heller si at det er en styrke overfor det andre kjønn. Jeg har prøvd å være snill. De siste årene har jeg vært visesanger, uten at det har funka helt. Så kanskje det kan gavne meg å bli framstilt som en kynisk person.

– Hvor mye av dialogen har faktisk funnet sted?

– Noe av det er basert på reelle hendelser hvor jeg husker ordrett hva som ble sagt. Andre ting kommer jeg på i øyeblikket. Det viktigste er at det blir en bra historie. Og det er viktig å tenke hva en 19 år gammel jente ville ha skrevet i en sånn chatt for å få det autentisk, med dialekt, muntlig språk, blunkesmileys og så videre, sier Berg.

Vil ikke blande inn penger

Han sier at han har hentet inspirasjon fra en kanadier ved navn Chester Brown, som lager selvbiografiske striper om sin egen oppvekst.

– Aller mest har jeg blitt påvirka av tv-serier, som Larry Davids «Curb Your Enthusiasm», sier han.

At det kan være store penger i tegneserie er velkjent, særlig når man ser at Ponuds-skaperen Frode Øverli har tjent over 40 millioner kroner på sin karriere.

Berg sier han foreløpig ikke tenker på om han heller burde forsøke å tjene penger på stripene i stedet for å dele dem gratis med hvermannsen.

– Jeg synes bare dette er så artig å lage, og det er nok for meg. Penger vil jeg ikke blande inn i dette. Jeg skal først passere 200 striper, så får vi se hvor det bærer hen.

Ka sku æ gjort utn dæ
Foto: Faksimile

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober