Hopp til innhold

– Det drøyeste programmet i NRK Supers historie

I «Barn ingen adgang» går tre naturfagslærere amok med kjemikalier og eksperimenter. Se klipp fra serien her.

Rett etter skoletid låser de tre overivrige lærerne Selda Ekiz, Per Kristian Grytdal og Håvard Paulsen døra på skolen. Da gyver de løs på eksperimenter som de på ingen måte kan holde på med når det er elever til stede.

Barn ingen adgang

SE VIDEO FRA SERIEN ØVERST I SAKEN.

Selda Ekiz er tilbake på NRK Super-skjermen, denne gangen bokstavelig talt med et bang. Den tidligere «Newton»-programlederen har fått følge av en erfaren naturfagslærer og en selverklært klovn, og alle tre skal teste naturfagseksperimentene du neppe vil finne i noen lærebok.

Under årets høstlansering for NRK ble programmet presentert som «det drøyeste i kanalens historie», og programlederne hadde tatt med rekvisitter for å demonstrerte hva høstens Superpublikum har i vente.

Eksplosjoner, og mange av dem.

LES OGSÅ: Skal knuse «fylla»-myter på NRK
LES OGSÅ: – Kan vi grille pølser med napalm?

I en sal fullsatt av kjendiser og pressefolk satte de både fyr på skum og hydrogenballonger, og lanseringens punktum ble satt med en stor nitrogeneksplosjon, etterfulgt av et regn av plastballer.

Det hele er et slags «Ikke gjør dette hjemme», for barn og naturfagslærere.

Og eksplosjonene er helt i tråd med programmets ånd, sier Selda Ekiz selv. Hun har en mastergrad i fysikk, og gleder seg til reaksjonene.

– Det kommer til å bli mye smell, og det kommer til å gå kjapt i svingene. Vi har kommet opp med en haug rare ideer, og vi forsker på ting som ikke er gjort så veldig mye tidligere, sier Ekiz til NRK.no.

LES OGSÅ: Rekordmange norske tv-programmer blir solgt til utlandet
LES OGSÅ: Discovery kjøper «Ikke gjør dette hjemme»

Farlig, men kontrollert

Mye av det som skjer på skjermen både ser farlig ut, og er farlig. Medprogramleder Per Kristian Grytdal er en erfaren naturfagslærer. «PK», som elevene kaller ham, er fast på at det de gjør er nøye kontrollert.

– Det vi gjør er nøye sikkerhetstestet, og det ser nok farligere ut på skjermen enn det er i virkeligheten. Men det er klart at mye av det vi gjør er farlig, sier han.
Håvard Paulsen, den tredje programlederen, er med på det.

– Vi ble bedt om å tøye grensene. Vi ligger så nært grensa at vi av og til vipper over, sier han.

Paulsen er den av de tre som ikke har naturfaglig utdannelse å vise til. Det er også han som behandler eksperimentene med mest skrekkblandet fryd.

– Jeg synes jo egentlig det meste var ganske skummelt. Jeg er bare en slags klovn som stiller spørsmål, mens de to andre faktisk har utdannelse i det her, sier han.

Skal pirre nysgjerrigheten

Selv om det gjerne er eksplosjonene som står i fokus, er det en baktanke med programmet.

– Er dette underholdning eller undervisning?

– Det er klart det er mest moro, men tanken er at det skal pirre nysgjerrigheten. Dette er en satsing på naturfag, og vi håper at lærerne som ser på tar ansvar og prøver noe av det med sine egne elever, sier Ekiz.

«Barn ingen adgang» inneholder mange hjemmesnekrede eksperimenter og eksplosjoner, men redaktør Hildri Gulliksen frykter ikke negative reaksjoner på serien.

– Vi har gått mange etiske runder på dette, og vi har gjort det på en ordentlig måte. De store eksplosjonene skjer med stoffer som barn ikke kan få kjøpt. Poenget med programmet er å pirre interessen for naturfag, og det har vi gjort på en gøyal og forhåpentligvis spektakulær måte. Ting som ser skumle ut, er kontrollert av fagpersoner og trygge, sier Gulliksen.

– Men det er markedsført som «det drøyeste i kanalens historie». Blir det ikke vel voldsomt?

– Unger ser mye av dette på Youtube, og det vi har ønsket er å få inn et læringsfokus. Du har ikke sett dette på NRK Super før, men barna har nok sett dette andre steder. Vårt hovedmål er å inspirere til å lære om naturfag, og barna lærer best av at det blir puttet inn i en actionfylt fortelling, sier hun.

Kulturstrøm

  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • «Ringenes Herre» blir 15 timar lang opera

    Fantasyklassikaren «Ringenes Herre» av J.R.R. Tolkien blir opera for første gong. Det melder Sveriges Radio.

    Det er den britiske komponisten Paul Corfield Godfrey som skriv musikken. Innspelinga av musikken har allereie starta av nasjonaloperaen i Wales, og skal sleppast i 2025.

    Operaen blir delt inn i fleire framsyningar, på til saman 15 timar og 30 kapittel.