Hopp til innhold

Kunsten å tenke negativt

Denne filmen er en "feel bad"-komedie, som får folk i salen til å kjenne på ubehaget.

Asbjørn (Per Schaaning) i "Kunsten å tenke negativt"
Foto: Columbia TriStar Nordisk

Når man er knekt, er lam, ufør og impotent er det ingen vits i å smile seg krampaktig frem til en bedre hverdag. Det er først nå man når bunnen at det kan bli bedre, filosoferer regissør Bård Breien i den svarte komedien: ”Kunsten å tenke negativt”.

I filmen kastes det et skrått blikk på hvordan det oppleves å være handikappet, og et veldig skjevt anti-pedagogisk blikk på offentlige smileterapi metoder.

Møt kommunens irriterende positivitets terapist og ustoppelige problemløser Tori, alias Kjersti Holmen, og mannen som kan kunsten å tenke negativt: Fritdtjov Såheim

Rullestol

Foto: Columbia TriStar Nordisk

Geir er blitt lam etter en trafikkulykke og sitter i rullestol. Han har sunket inn i et svart hull av selvmedlidenhet. Sitter helst i kjeller`n som en skadet rotte med klesklyper på brystvortene og glor på krigsfilmer.

Han er sint, destruktiv og dyrker elendigheten med øl og joint av typen ”Sunnåsbønna”. I fortvilelse innkaller samboeren Ingvild den kommunale positivitetsgruppa. En krampaktig smilende gjeng av handikappete som er like miserable som ham selv.

Geir utmanøvrerer lederen og lærer gjengen å tenke negativ. Med pistol, ruteknusing, store doser vodka, selvavsløringer og russisk rulett

Bård Breien kaller filmen en ”feel bad” komedie og vil ha oss i salen til å kjenne på ubehaget. Det gjør vi. Her krydres det med svart humor og tragikomiske replikker.

Ensemblefilm

Dette er en ensemblefilm med Kari Simonsen, Marian Saastad Ottesen, Kjersti Holmen og Fridtjov Såheim – gode krefter som leverer slående karakterer. Filmen er milevis fra Norges svar på Gjøkeredet, men gir en institusjonskritikk og hevder retten til å slippe å smile i elendigheten.

Fra filmen "Kunsten å tenke negativt".
Foto: Columbia TriStar Nordisk

Allikevel er det uklart hva regissøren egentlig vil og hvor han går. Alt henger ikke helt sammen i ”Kunsten å tenke negativt” som får terningkast 4

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober