Hopp til innhold

Frykter at norsk film blir satt vesentlig tilbake

Filmprodusentene er svært lite fornøyd med at regjeringen ønsker å kutte over 30 millioner kroner i tilskuddet til norsk film.

Fra filmen 'Pax'

Spillefilmen «Pax», med Ellen Dorrit Petersen og Kristoffer Joner i hovedrollene, ble tidelt 4228 kroner i offentlig støtte per solgte kinobillett. I forslaget til endringer i statsbudsjettet, blir det lagt mindre penger i potten for statsstøtte til filmproduksjon.

Foto: Filmweb

I Høyre og Frps forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014, foreslår de å kutte støtten til Filmfondet med 32,5 millioner kroner.

Fra før av hadde de rødgrønne ført opp en bevilgning på 441,5 mill. kroner i statsbudsjettet, som nå kuttes til 409 millioner.

Solberg-regjeringen mener at bevilgningene på filmfeltet har økt nok de senere årene, og varsler altså en reduksjon i bevilgningene.

Avviser vekst

Leif Holst-Jensen i Produsentforeningen

Leif Holst-Jensen i Produsentforeningen har konklusjonen klar: Færre filmer og et dårligere tilbud til publikum.

Foto: Marte Solbakken / NRK

Generalsekretær Leif Holst-Jensen i Produsentforeningen er lite fornøyd med den nye regjeringens jobb.

– Dette er veldig overraskende og skuffende. I regjeringsplattformen hadde de blå varslet at de ville legge til rette for å stimulere til mer privat finansiering. Men når man kutter i den offentlige støtten, vil det også ramme privat sponsing, sier han.

Holst-Jensen viser til at den offentlige støtten er det eneste sikkerhetsnettet man har dersom privat sponsing uteblir.

– Det er dessuten veldig forenklet å påstå at bevilgningene på filmfeltet har økt de siste årene. Sammenlignet med andre næringer har vi nesten ikke hatt noen vekst siden 2005, sier han.

– Hva blir konsekvensene for publikum?

– Det blir vesentlig færre filmer og et svekket tilbud til publikum. Filmbransjen her i landet har hevdet seg godt de siste årene, og hevder seg på et godt europeisk nivå. Nå kan vi bli satt vesentlig tilbake, sier Holst-Jensen.

Dataspill

Styreleder i Norsk filminstitutt, Marit Reutz, er usikker på hvordan kuttet vil påvirke filmfeltet.

– Vi har registret dette kuttet, og nå må vi gå hjem og regne på hvilke konsekvenser det vil få. Det er ikke overraskende, for dette er noe de borgerlige har varslet tidligere. Men vi hadde kanskje håpet at det ble et mindre kutt. 32 millioner kroner mindre vil få konsekvenser, men vi kan ennå ikke sin noe om hvilke konsekvenser, sier hun.

I statsbudsjettet for 2014 hadde de rødgrønne økt potten til Filmfondet med fem millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2013.

Denne økningen skulle gå til ytterligere satsing på dataspill. Marit Reutz vil ikke svare på hva som vil skje med støtten til dataspillutvikling.

– Vi må se på helheten og vurdere hvor vi ønsker å kutte. Men vi kan ikke si noe om dette før tidligst neste uke, vi må få tid til å se nøye på dette.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)