Hopp til innhold

Kommunene bruker ikke penger på digitalkultur

Flere og flere kommuner bruker millioner av kroner til bygging av nye kulturhus, men overser det ungdom er mest opptatt av. Nemlig nett- og mediekultur.

Kommunenes kulturbudsjetter inneholder lite satsing på nett- og mediekultur til tross for at ungdom bruker mer tid på spill enn kino og teater.

DIGITAL INTERESSE: En studie viser at ungdom bruker mesteparten av fritiden sin med nett- og mediekultur. Her spiller tre ungdommer tv-spill på House of Nerds i Oslo.

Valglogo

I en ny studie gjennomført av Telemarksforskning kommer det frem at ungdom i dag bruker mesteparten av fritiden sin på nett- og mediekultur. Likevel berører det i liten grad den kommunale kulturpolitikken.

– Digital kultur er kanskje det mest populære tingen blant ungdom i dag men likevel varierer tilbudet veldig. Stort sett alle kommuner er for dårlige til å gi tilbud til dette, sier Felix Vaager, leder i Hyperion – Norsk forening for fantastiske fritidsinteresser.

Organisasjonen har 20.000 medlemmer som alle kjemper for at denne typen fritidsinteresser skal likestilles med mer tradisjonelle former for kultur.

Data- og tv-spill

Seriemester i E-sport, Christian Moen, mener den eldre generasjonen har hengt seg for mye opp i at ungdom skal ut og drive med fysisk aktivitet, og ikke sitte foran en skjerm og spille.

– Alle har hatt den diskusjonen med foreldrene sine. De har ikke helt forstått hvor stort dette har blitt.

Han er en av mange som besøker og bruker House of Nerds i Oslo. Et sted som tilbyr unge å spille tv- og dataspill, konkurrere, og være sammen med andre med like interesser, mot betaling.

Utfordring

Studien ble utført blant ungdom ved en rekke ungdomsskoler i Drammen. Forsker Ole Marius Hylland sier kommunene har en stor utfordring når det kommer til skjermbasert kultur.

– Kommunene har en utfordring når det kommer til å forholde seg til skjermbasert kultur, som er den dominerende interessen for ungdom.

– Alle forholder seg til Youtube, mens kanskje en tredjedel forholder seg til teater én gang i året. Det er en utfordring ikke alle kommuner har hatt et bevisst forhold til, sier han.

I studien kommer det frem at under 30 prosent av de spurte går på teaterforestillinger, museer, kunstutstillinger eller danseforestillinger.

Ukjent verden​

Styreleder i Kommunenes Sentralforbund, Gunn Marit Helgesen, sier ungdommens nett- og medieverden er ukjent for mange som sitter i kommunestyrer rundt i landet.

– Det er en verden som er ukjent for veldig mange folkevalgte, inkludert meg selv. Jeg tror det handler om kunnskap og bevisstgjøring, så jo flere unge man får inn i kommunestyrer og fylkesting som fokuserer på dette vil gjøre det til en del av diskusjonene, sier hun.

– Jeg syns at alle kommunepolitikere skal støtte ungdommene i det de ønsker å gjøre selv, uavhengig av hva det er. Jeg syns man skal legge til rette for at ungdommene kan skape den fritiden de ønsker seg selv, mener Vaager.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober